Frankrike signaliserer at de er åpne for samtaler med myndighetene i Niger om mulig oppreisning for grusomhetene begått under kolonitiden. Over 120 år etter at franske soldater drepte tusenvis i Niger, viser Paris vilje til dialog – men nekter å ta ansvar.
Det går fram av et brev fra den franske FN-delegasjonen som The Guardian har fått tilgang til. Brevet er et svar på en klage fra fire nigeriske lokalsamfunn, etterkommere av ofrene for den brutale «Mission Afrique Centrale» i 1899. Kampanjen omtales som en av de mest voldelige under hele koloniepoken.
– Selv om Frankrike kjente til overgrepene allerede da de skjedde, har ingen av offiserene blitt holdt ansvarlige. Landet har aldri startet noen offisiell granskning, skrev FNs spesialrapportør Bernard Duhaime i klagen.
Massakre og plyndring
I 1899 marsjerte franske kapteiner Paul Voulet og Julien Chanoine med afrikanske soldater gjennom nåværende Niger. Tusenvis av sivile ble drept, landsbyer ble brent og plyndret, og overlevende flyktet til Nigeria.
I Birni-N’Konni alene ble rundt 400 mennesker drept på én dag. Vitneskildringer beskriver hvordan lik ble hengt opp ved inngangene til landsbyer.
– Gravene til noen av de franske soldatene finnes fortsatt i disse områdene, mens ofrene aldri har blitt hedret, sier menneskerettsjuristen Jelia Sané, som bistår de lokale initiativtakerne.
Les også: Den franske fremmedlegionen: Militærperfeksjon gjennom nesten 200 år 🔒
Vil ha gjenstander tilbake
Historielærer Hosseini Tahirou Amadou startet kampanjen i 2014. Han mener det første skrittet må være en offisiell erkjennelse fra Frankrike.
– Først når forbrytelsene blir anerkjent, kan vi snakke om oppreisning. Våre historiske gjenstander ble stjålet og fraktet til Frankrike. Vi krever å få dem tilbake, sier han.
Frankrike har foreløpig ikke mottatt noen formell forespørsel om tilbakeføring av kulturgjenstander eller levninger. I sitt svarbrev viser landet til at internasjonale avtaler ikke kan gis tilbakevirkende kraft.
– De prøver ikke engang å benekte det som skjedde. Men de vil heller ikke erkjenne det, sier Sané.
Den afrikanske unionen har utropt 2025 til «reparasjonsåret». Saken skal behandles i FNs generalforsamling i oktober.
Tordesillastraktaten: Da paven delte verden mellom Spania og Portugal 🔒