Pave Leo XIV tok imot ukrainske gresk-katolske pilegrimer i Peterskirken og beskrev Ukraina som et «martyret» land under angrep fra Russland.
Den nye paven, som ble valgt i mai, har markert seg med en tydeligere støtte til Kyiv enn sin forgjenger. Dette meldte Kyiv Independent.
– Jeg ønsker å uttrykke min nærhet til det martyrede Ukraina – til barna, ungdommen, de eldre og særlig til familiene som sørger over sine kjære, sa paven i sin tale til pilegrimene 28. juni.
Han delte også sorgen over krigsfanger og ofrene for det han kalte en «meningsløs krig».
Gresk-katolikker: En viktig minoritet i Ukraina
Den gresk-katolske kirken er den nest største kristne retningen i Ukraina, med omtrent ti prosent av befolkningen som tilhengere. Kirken følger ortodokse ritualer, men er underlagt paven i Roma. Den står særlig sterkt i det vestlige Ukraina og har historisk vært en motkraft til russisk dominans.
Lederen for den gresk-katolske kirken i Ukraina, storerkebiskop Sviatoslav Shevchuk, deltok på pilegrimsreisen til Roma sammen med flere biskoper og legfolk. Turen var knyttet til det katolske jubelåret 2025, med temaet «Pilegrimer for håp».
– Troen deres blir satt på en hard prøve, sa Pave Leo. – Mange av dere har sikkert spurt: Hvorfor, Herre? Hvor er du?
Paven velsignet også spesielt mødre som har mistet sønner i krigen.
Zelenskyj takker for støtten
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj takket paven for støtten i en uttalelse på X:
– Takk, Deres Hellighet, for Deres bønn og medfølelse med det ukrainske folket. Sammen må vi stanse denne meningsløse russiske aggresjonen og beskytte uskyldige liv, skrev han.
Les også: Malteserordenen gir håp og hjelp til Ukraina i krigens mørke
Zelenskyj uttrykte også håp om at Vatikanet kan bidra til å få tilbake ukrainere – både barn og voksne – som holdes i fangenskap i Russland.
Ny pave, ny kurs i Ukraina-diplomatiet
Pave Leo XIV, tidligere kardinal Robert Prevost fra USA, ble valgt til pave 8. mai etter pave Frans’ død. Han møtte Zelensky kort tid etter innsettelsen, og har siden uttalt støtte til en «rettferdig og varig fred» i Ukraina.
Han har også tilbudt Vatikanet som arena for fredsforhandlinger – et initiativ Kyiv har ønsket velkommen, men som Kreml har avvist.
Tidligere i juni snakket pave Leo også direkte med Vladimir Putin i telefon, og oppfordret ham til å vise «en gest for fred».
Dette markerer et brudd med pave Frans’ mer ambivalente linje. Frans’ omstridte uttalelser – blant annet oppfordringen i 2024 om at Ukraina burde «heise det hvite flagget» og forhandle – skapte sterke reaksjoner i Kyiv.
Møtte ukrainske barn på sommerleir
Nylig møtte pave Leo også over 600 barn i Vatikanet – halvparten av dem fra Ukraina – under en sommerleir organisert av Caritas Italiana.
– Det er viktig å bygge broer og skape vennskap. Vi kan alle være venner, søstre og brødre, sa paven til barna i Paul VI-hallen.
Han minnet dem på at Jesus er «den beste vennen av alle» og oppfordret til å bli fredsbyggere:
– Ikke ta del i krig eller konflikt. Ikke frem hat eller misunnelse, sa paven og ba barna se på hverandre som likeverdige.
Ukrainske barn ga ham håndlagde gaver og tegninger, og møtet ble avsluttet med felles bønn og velsignelse.
