Etter hvert som dronekrigen tiltar, utspiller det seg en annen, stillere, men like avgjørende kamp: luftvernet. Den økende satsingen på bekjempelse av droner (LAD) gjør bruken av kampdroner langt vanskeligere og kan sette spørsmålstegn ved deres effektivitet i de mest bestridte operasjonsområdene.
Kampdroner har gradvis blitt nøkkelverktøy i moderne konflikter og endret taktikken på slagmarken. Oppsvinget skjøt fart under krigen i Nagorno-Karabakh i 2020, der den tyrkiske Bayraktar TB2 utmerket seg i rekognosering og presisjonsangrep og spilte en avgjørende rolle i Aserbajdsjans seier.
Fra Syria og Gaza til, ikke minst, Ukraina, gir disse førerløse plattformene – hovedsakelig luftbårne – militære styrker langt større handlefrihet samtidig som de holder soldater borte fra fronten. De muliggjør en rekke oppdrag: rimelige presisjonsangrep, målangivelse, avansert rekognosering, metning av fiendens forsvar …
Likevel er dette teknologiske forspranget blitt utfordret. Dronene har bidratt sterkt til flere ukrainske taktiske seirer mot russiske styrker, men motoffensiven på teknologisiden har markert et vendepunkt. Avanserte jammere, høyenergilasere, automatiserte forsvarssystemer og andre mottiltak tas nå i bruk for å stanse den stadig voksende trusselen fra luften.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Passiv akustisk deteksjon: Nytt virkemiddel i kampen mot droner? 🔒
