Pengene fra Iran har stoppet opp og nå holder Hizbollah igjen militært. Samtidig øker presset fra regjeringen i Beirut og fra innbyggerne som frykter en ny krig.
Israels store luftangrep på Iran 13. juni har satt Libanon i en krevende situasjon. Mens Hizbollah fordømmer angrepet som «åpen aggresjon støttet av USA», har gruppen bevisst unngått militær gjengjeldelse. Det skriver bne IntelliNews.
En høytstående representant for Hizbollah bekrefter at organisasjonen «ikke vil gå til angrep på Israel», noe som tyder på at de aktivt forsøker å unngå en større krig i regionen.
– Angrepet rammet kjernen i Irans evne til å avskrekke, sa Dr. Mohanad Hage Ali ved Carnegie Middle East Centre.
– Nå retter Iran blikket innover, og får i mindre grad koordinert eller finansiert sine allierte, inkludert Hizbollah.
Intern splittelse og sviktende støtte
Ifølge sikkerhetskilder i Beirut har den libanesiske regjeringen anmodet Hizbollah om å holde tilbake for å unngå israelske motangrep. Libanon sliter fortsatt med økonomisk kollaps, politisk handlingslammelse og utbredt motstand i befolkningen mot enda en ødeleggende krig.
Les også: Krigen med Israel: Er Iran fortapt? 🔒
Analytikeren Sadeq Al-Nabulsi avviser likevel at Iran kontrollerer motstandsaksen direkte.
– Dette er ikke lenger bare en konfrontasjon mellom Iran og Israel. Det har blitt en eksistensiell kamp for hele motstandsaksen – fra Beirut til Bagdad, fra Gaza til Sanaa, sa han.
– Beslutningene tas lokalt, og tilpasses situasjonen på bakken.
Ballistiske missiler fortsatt intakte
Til tross for angrepets omfang, sier pensjonert brigadegeneral Hisham Jaber at Irans ballistiske raketter fortsatt er i drift.
– Israel har påført stor skade på luftforsvaret, men rakettene er lagret i godt beskyttede anlegg inne i landet, sa Jaber.
– Hvis Iran svarer, blir det trolig med ballistiske missiler. Men en symbolsk hevn er ikke nok. Angrepet må møtes med et svar som endrer maktbalansen.
Amerikansk-islamsk stormaktsspill
Iran-ekspert Dr. Amehzeh Hakim mener det israelske angrepet må sees i sammenheng med et bredere amerikansk-israelsk prosjekt.
– Dette handler ikke om atomvåpen, men om å hindre Iran i å få kontroll over egen energiproduksjon og bli uavhengig i en tid etter oljen, sa han.
Hizbollahs avventende holdning reflekterer dermed både strategiske hensyn og en dypt splittet libanesisk virkelighet – der spørsmålet om hvem som har rett til å bære våpen igjen splitter landet.
