Hva gjør OECD så attraktiv?
The Economist kaller den ofte «en klubb av for det meste rike land», og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) fremkaller faktisk bilder av et eksklusivt sted med adgang kun for inviterte, der ministre diskuterer handelspolitikk over dyr konjakk etter endeløse runder med golf.
Likevel, i motsetning til EU, tilbyr den ingen økonomiske hjelpepakker. I motsetning til NATO gir den ingen militær beskyttelse. Land over hele kloden, fra Indonesia til Argentina, kjemper like fullt om å slutte seg til organisasjonen med 38 medlemmer.
Svaret ligger ikke i hva OECD tilbyr sine medlemmer, men i hva medlemskapet signaliserer til alle andre. Per 2024 står OECD-landene samlet for 62,2 prosent av verdens nominelle BNP, og deres samlede befolkning er 1,38 milliarder mennesker med en gjennomsnittlig levealder på 80 år og en medianalder på 40, mot et globalt gjennomsnitt på 30.
Denne konsentrasjonen av økonomisk makt gjør OECD-medlemskap til det ultimate kvalitetsstempelet for enhver ambisiøs økonomi.
Se på tallene som betyr noe for internasjonale investorer: OECD-landene står for over 90 prosent av verdens offentlige utviklingsbistand og halvparten av verdens energiforbruk, til tross for at de bare utgjør 18 prosent av verdens befolkning.
For ethvert land som ønsker å tiltrekke utenlandske direkteinvesteringer, kan tilknytning til denne økonomiske eliten åpne dører som ellers ville forblitt stengt.
Forskning bekrefter det beslutningstakere instinktivt vet: både giver- og mottakerlandenes kredittvurderinger er viktige drivkrefter for bilaterale strømmer av utenlandske direkteinvesteringer, og OECD-mottakere får flere slike investeringer når kredittvurderingen deres er høy. OECD-medlemskap korrelerer ikke bare med høyere rating—det bidrar aktivt til å opprettholde dem ved å vise at landet følger internasjonale standarder.
Fordelen med kollegial vurdering
I bunn og grunn fungerer OECD som en sofistikert mekanisme for kollegial vurdering. Landene melder seg ikke bare inn; de underkaster seg kontinuerlig gransking fra sine økonomiske likemenn.
Denne prosessen, som til tider kan oppleves ubehagelig, gir uvurderlig politikkunnskap. Medlemmene får tilgang til detaljerte sammenlignbare data om alt fra skattesystemer til utdanningsresultater, arbeidsmarkedspolitikk til miljøreguleringer.
Reformene som kreves for å bli medlem av OECD kan skape et bedre næringslivsklima, redusere kostnader og øke effektiviteten, påpekte OECDs generalsekretær Mathias Cormann da Indonesia og Thailand innledet tiltredelsessamtaler i 2024.
Dette er ikke bare diplomatisk smiger—selve tiltredelsesprosessen tvinger frem institusjonelle forbedringer som varer lenger enn selve søknaden.
Asias store oppvåkning
Den nåværende utvidelsen til Sørøst-Asia viser OECDs nye relevans. Indonesia er verdens sjuende største økonomi målt i kjøpekraftsparitet og det eneste sørøstasiatiske landet i G20, mens Thailand er den nest største økonomien i Sørøst-Asia.
Deres søknader handler om mer enn geografisk diversifisering—de markerer erkjennelsen av at den økonomiske tyngden flyttes østover.
I dag er bare to andre asiatiske land—Japan og Sør-Korea—medlemmer av OECD. I tillegg har verdensøkonomien endret seg dramatisk de siste tiårene.
Ikke-OECD-land som Kina, Brasil og India har betydelig innflytelse på handel og internasjonalt samarbeid, noe som øker behovet for at OECD diversifiserer medlemsmassen.
Standardenes kraft
Kanskje OECDs største tiltrekningskraft er rollen som normsetter. Organisasjonens retningslinjer omfatter alt fra multinasjonal beskatning til regulering av utenlandske direkteinvesteringer. Initiativet for kvaliteten på utenlandske direkteinvesteringer gir myndighetene indikatorer, standarder og politisk analyse for å forstå hvordan slike investeringer påvirker økonomien, mens OECDs indeks for reguleringsmessige restriksjoner på utenlandske direkteinvesteringer måler fire typer lovbestemte begrensninger: utenlandsk eierandel, krav om forhåndsgodkjenning, regler for nøkkelpersonell og andre begrensninger på virksomheten til utenlandske foretak.
Dette er ikke bare akademiske øvelser. Internasjonale investorer bruker i økende grad OECD-standarder som målestokk for å vurdere risiko og muligheter. Land som oppfyller disse standardene, havner i en helt annen investeringskategori.
Data- og nettverksgevinster
I en tid der informasjon er makt, gir OECD-medlemskap enestående statistisk synlighet. OECD er anerkjent som en svært innflytelsesrik utgiver av hovedsakelig økonomiske data gjennom publikasjoner samt årlige evalueringer og rangeringer av medlemsland. I juli 2024 kunngjorde OECD at organisasjonen «har gått over til en åpen tilgangs-modell for informasjon» og at Creative Commons-lisensen CC-BY-4.0 skal brukes på alle data og publikasjoner.
Denne statistiske tyngden er av enorm betydning. Når OECD publiserer sammenlignende data om utdanning (via PISA-rangeringene), økonomisk ytelse eller styringsindikatorer, følger global medieoppmerksomhet. Land ønsker å være med i disse innflytelsesrike rankinglistene, ikke bare bli betraktet fra sidelinjen.
Bak de formelle strukturene ligger OECDs mest verdifulle aktivum: nettverkene. Finansministre, sentralbanksjefer og høytstående embetsfolk bygger relasjoner gjennom OECD-komiteer som viser seg uvurderlige under kriser eller forhandlinger. Disse uformelle forbindelsene betyr ofte mer enn formelle diplomatiske kanaler.
Australia verdsetter OECDs kunnskapsbaserte analyse av økonomisk og sosial politikk på områder som helse, utdanning, sysselsetting, handel, investeringer, landbruk, matsikkerhet, energi, miljø, klimaendringer og utviklingssamarbeid, påpeker landets utenriks- og handelsdepartement. Slik omfattende deltakelse skaper mange berøringspunkter for politisk koordinering og gjensidig læring.
Den demokratiske dimensjonen
Medlemskap gir også viktig politisk kapital. OECD er et forum der medlemslandene beskriver seg som forpliktet til demokrati og markedsøkonomi. I en tid med økende autoritarisme blir denne demokratiske legitimasjonen stadig mer verdifull for land som ønsker å skille seg fra autoritære naboer.
Organisasjonen suspenderte Russland og Belarus i 2022 etter invasjonen av Ukraina, noe som viser at medlemskapet medfører forventninger til internasjonal atferd. Denne prinsippfaste holdningen styrker klubbens prestisje blant demokratiske nasjoner.
Les også: Singapore: En økonomisk suksesshistorie 🔒
Eksklusiviteten har imidlertid en pris. OECD krever enstemmighet blant alle stemmeberettigede for nye medlemmer, noe som gir eksisterende medlemmer reelt vetorett. I mars 2024 ble veikartene for tiltredelse til OECD vedtatt med Argentina og Indonesia, og i juli 2024 også med Thailand, noe som viser hvor langvarig prosessen er.
Tiltredelsesprosessen krever omfattende reformer på flere politikkområder. Land må tilpasse sine lovverk, statistiske systemer og institusjonelle praksiser til OECD-standarder—en prosess som kan ta år og møte innenrikspolitisk motstand.
Den uimotståelige logikken
Til tross for disse hindringene er logikken bak OECD-medlemskap fortsatt overbevisende. I en verden der omdømme direkte oversettes til økonomiske muligheter, tilbyr organisasjonen noe ingen bilateral handelsavtale eller utviklingshjelp kan gi: internasjonal anerkjennelse av at et land hører hjemme blant verdens mest sofistikerte økonomier.
Den globale økonomiske veksten holdt seg robust i 2024. Nye indikatorer peker imidlertid på lavere vekstutsikter, og usikkerheten rundt økonomisk politikk har økt betydelig i takt med at flere land har innført nye handelshindringer, påpeker OECDs siste økonomiske rapport. I slike usikre tider blir medlemskap i en institusjon som arbeider for internasjonalt økonomisk samarbeid enda mer verdifullt.
For framvoksende økonomier er OECD-medlemskap den ultimate gradueringsseremonien—beviset på at de har gått fra å være bistandsmottakere til givere, fra regelmottakere til regelutformere. Det er en transformasjon som åpner dører, tiltrekker investeringer og signaliserer at landet har inntatt scenen i verdensøkonomien.
Søkerkøen taler for seg selv. I en verden der myk makt er like viktig som harde økonomiske fakta, har medlemskap i The Economists «klubb av for det meste rike land» blitt gullstandarden for økonomisk respektabilitet.
Og i så måte virker kanskje inngangsbilletten—uansett hvor høy—helt rimelig.
Østerriksk økonomi – Del 1: Den glemte skolen i samfunnsøkonomien 🔒
