Tekstilfabrikker stenger, møbelprodusenter kutter priser, og millioner mister jobben. Kinesisk eksportoverskudd tynger økonomiene i Sørøst-Asia.
Kinesiske produsenter har tatt det sørøstasiatiske markedet med storm, og det er spesielt varer som møbler, klær og elektronikk som rammer lokale aktører hardt, skriver The Straits Times.
I den malaysiske kystbyen Muar jobber fabrikkarbeidere på spreng for å sende ut møbelordrer før nye amerikanske tollsatser trer i kraft. Samtidig presses lokale produsenter som Candice Lim, grunnlegger av møbelfirmaet Nature Signature, av billige kinesiske varer.
– Kinesiske konkurrenter kuttet prisene og solgte direkte til forbrukere via plattformer som Taobao, sier Lim, som sysselsetter over 100 arbeidere.
– De pøser ut varer i stort volum og presser prisene ned.
Massiv eksport og overskudd
Bakgrunnen er et voksende overskudd i Kinas produksjon. Etter pandemien har svak etterspørsel i hjemlandet ført til at kinesiske bedrifter søker ut i verden. Kinas handelsoverskudd nådde nær 1 billion dollar i 2024 – nesten 11 000 milliarder kroner – og ASEAN-regionen ble landets største eksportmarked.
Ifølge tekstilbransjen i Indonesia mistet 250 000 arbeidere jobben mellom 2022 og 2024, og ytterligere 500 000 risikerer det samme i 2025. Giganten Sritex gikk konkurs tidligere i år og la skylden på kinesisk overproduksjon.
– Vi klarer ikke konkurrere når produktene i markedet er 30 prosent billigere fordi de smugles inn uten toll, sa Ian Syarif fra Indonesias tekstilforening i en offentlig høring 28. april.
Les også: Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
Prispress og tollkrig
Mens amerikanske og kinesiske myndigheter har blitt enige om midlertidige tollkutt fra henholdsvis 145 til 30 prosent og 125 til 10 prosent, sliter Sørøst-Asia med egne avgifter. Malaysia, Indonesia og Thailand har fått pålagt «gjensidige tollsatser» på mellom 24 og 36 prosent, unntatt Kina.
Mange kinesiske produsenter flytter dessuten fabrikker til Vietnam for å omgå sanksjoner.
– Kinesiske fabrikker blomstrer nå i Vietnam, og tar over våre ordre, sier Steve Ong, leder for Muar Furniture Association.
Møbelprodusent Goh Song Huang forklarer at kinesiske selskaper har fordeler Malaysia ikke matcher.
– De får skatterefusjon og tilbyr kundene lengre kreditt. Vi må ha høyere marginer for å overleve, sier han.
Veien videre: differensiering og teknologi
Midt i krisen forsøker noen å skille seg ut. Lim fra Nature Signature prøver å fremheve kvalitet og merkevare.
– Jeg må senke prisene, men satser samtidig på å fremstå som et premiummøbel, sier hun.
Andre håper tollkrigen kan gi nye muligheter – dersom Sørøst-Asia klarer å oppnå bedre betingelser enn Kina.
– Eksportmarkedet vårt kan kanskje dobles eller firedobles, sier Ong, men understreker at mangel på arbeidskraft er en flaskehals:
– Vi støtter automatisering, men på kort sikt trenger vi utenlandsk arbeidskraft.
Ifølge Dr. Deborah Elms fra Hinrich Foundation bør ASEAN-land fokusere på å spesialisere seg i deler av verdikjeden og satse på egen markedsføring.
– Det er ikke håpløst, men det er krevende. Lokale myndigheter må hjelpe småbedrifter med kapital og infrastruktur, sier hun.
Må Europa ta regningen for Kinas industrielle overkapasitet? 🔒
