18. desember, 2024

Nato-sjefen avrunder turné i Kaukasus

Share

Kaukasus har kommet i skyggen av krigen i Ukraina og krigen på Gaza. Men denne strategisk viktige regionen er ikke glemt, noe som bekreftes av økende pågang fra Nato, EU – og Norge.

Søndag 17. mars tok Natos generalsekretær Jens Stoltenberg fatt på sin turné i Sør-Kaukasus. Rundreisen ble innledet med ett døgn i Aserbajdsjans hovedstad Baku, hvor Stoltenberg møtte president Ilham Aliyev og deretter utenriksminister Jeyhun Bayramov og forsvarsminister Zakir Hasanov.

Der takket Stoltenberg for Aserbajdsjans langvarige samarbeid med Nato og flere av forsvarsalliansens medlemmer. Generalsekretæren uttalte at han ser frem til å styrke partnerskapet ytterligere, og trakk blant annet frem at Aserbajdsjan allerede i 1994 inngikk såkalt partnerskap for fred med Nato.

Dette skriver Nato selv på sine nettsider.

Olje og klima

Aserbajdsjan er en viktig regional oljeprodusent, og energisikkerhet var ikke overraskende et sentralt tema for samtalene. Partene drøftet dessuten klima, nærmere bestemt det kommende klimatoppmøtet COP29 i Baku i november 2024.

I ettermiddagstiden mandag dro Stoltenberg videre nordover til Georgia, hvor han i hovedstaden Tbilisi ble ønsket velkommen av president Salome Zourabichvili og statsminister Irakli Kobakhidze.

Der benyttet Stoltenberg anledningen til å uttrykke alliansens støtte til Georgias suverenitet og territoriale integritet – en klar henvisning til Russlands okkupasjon av de georgiske områdene Abkhasia og Sør-Ossetia.

Stoltenberg takket vertskapet for deres økonomiske og humanitære støtte til Ukraina samt for å huse tusenvis av ukrainske flyktninger.

Oppfordrer til fredelig løsning

Nato-sjefens turné ble avrundet med et besøk i Armenias hovedstad Jerevan. Der kunne også president Vahagn Khachaturyan og statsminister Nikol Pashinyan høste skryt for sitt langvarige samarbeid med Nato.

Stoltenberg gjentok budskapet som han hadde formidlet i Baku, nemlig at Armenia og Aserbajdsjan nå har en historisk mulighet til å skape varig fred.

I en lynoffensiv i september 2023 tok Aserbajdsjan tilbake området Nagorno-Karabakh, som siden nittiårene hadde vært kontrollert av den armenskstøttede utbryterrepublikken Artsakh. Dermed er den største av landenes grensetvister for alle praktiske formål løst.

– Dette (varig fred, journ.anm.) har betydning for europeisk-atlantisk sikkerhet nå som vi står overfor en farligere verden, sa Stoltenberg, og advarte om at Putin vil kunne invadere flere postsovjetiske stater hvis han vinner krigen i Ukraina.

Norge på besøk

Stoltenberg hadde knapt satt seg på flyet tilbake til Brussel før vår egen statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet landet i Jerevan. Petersson ankom Armenia 20. mars, og skal etter planen tilbringe to dager der.

Utenriksdepartementet har ikke kunngjort hva Peterssons samtaler skal dreie seg om. Geopolitika har foreløpig uten hell forsøkt å få informasjon fra Utenriksdepartementet, men som Geopolitika har omtalt i en egen sak (se nederst) ryktes det at Norge skal bidra til EUs observatørkorps på den armensk-aserbajdsjanske grensen.

I tilknytning til EU Mission in Armenia (EUMA), som ble etablert i januar 2023, skal EU utvide antallet grenseobservatører med 71 fra 138 til 209, ifølge Radio Free Europe. Det er fortsatt ubekreftet om det er hold i ryktene om at Norge skal bidra med personell til EU-oppdraget og om dette er grunnen for Peterssons besøk i Jerevan.

EU ligger heller ikke på latsiden i det som kan være et diplomatisk vendepunkt for Sør-Kaukasus. Både Georgia og Armenia ønsker i økende grad å reorientere seg mot Vesten på bekostning av Moskva. EU har respondert med interesse, og planlegger å tilby Armenia både enklere visumregler og en ny, forbedret samarbeidsavtale.

Ubekreftet: Norge skal bidra med grenseobservatører i Armenia 🔒

Andre Martinsen
Andre Martinsen
Journalist. Doktorkandidat i statsvitenskap – [email protected]

Les mer

Siste nytt