I dag 4. mai finner første valgomgang i det rumenske presidentvalget sted.
Det rumenske valget preges av at forrige rundes resultat ble annullert på bakgrunn av russisk innblanding i valgprosessen. Dermed blir Romania et laboratorium for Europas demokratiske spørsmål i høyrepopulismens tid.
Fra annulleringen av valget i desember 2024 til ugyldiggjøringen av Georgescus kandidatur i mars 2025
Den 6. desember 2024 fattet Romanias forfatningsdomstol (CCR) en historisk og vidtrekkende beslutning: å annullere resultatene fra første runde i presidentvalget, der den suverenistiske kandidaten Călin Georgescu overraskende lå i tet. Med grunnlag i en avgradert rapport fra Det øverste forsvarsrådet (CSAT) konkluderte domstolen med at valget ikke kunne fullføres på grunn av dataangrep mot valgprosessen, kunstig oppblåst synlighet i sosiale medier og mistanke om ulovlig finansiering av den populistiske kandidaten.
Beslutningen utløste motstridende reaksjoner – sjokk, harme eller lettelse – på tvers av det politiske landskapet. I mars skapte det sentrale valgbyrået (BEC) ytterligere forvirring og spenning da det ugyldiggjorde Georgescus kandidatur til det utsatte valget, hvis første runde holdes i dag 4. mai.
De begrunnelsene som ble gitt, har igjen vakt sterke reaksjoner. Siden valget i desember 2024 ble annullert av CCR og ettersom Georgescu ifølge byrået «ikke forsvarte demokratiet», fant BEC det legitimt å nekte ham deltakelse i det kommende valget. Alle klager fra den suverenistiske leiren rundt ham har vært forgjeves. Til slutt er det George Simion, leder av landets største suverenistparti AUR, som representerer denne fløyen, selv om bevegelsens frontfigur ikke har gitt eksplisitt støtte til ham.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
