De nordiske landene går nå tettere sammen enn noen gang for å møte trusselen fra Russland og usikkerheten rundt amerikansk støtte under Trump.
– De nordiske landene har en felles sikkerhetspolitikk for første gang siden Kalmarunionen på 1400-tallet, sier tidligere NATO-sjef Jens Stoltenberg, nå finansminister i Norge.
Et samlet militært løft
I løpet av kort tid har Finland og Sverige blitt NATO-medlemmer, og sammen med Danmark og Norge har de begynt å samordne forsvarsstyrkene sine, skriver Wall Street Journal. Sverige stiller med kampfly, stridsvogner og ubåter, mens Finland har Europas største artilleri per innbygger og kan mobilisere 280 000 soldater i løpet av uker.
– Du har en regional gruppe med ressurser og politisk vilje til å bygge et integrert forsvarsapparat, sier Eric Ciaramella ved Carnegie Endowment.
De nordiske landene har også opprettet et felles luftforsvar og vedtatt en felles forsvarsvisjon gjennom Nordefco-samarbeidet.
Les også: Kong Bukseløs – den geopolitiske strategen bak Kalmarunionen 🔒
Ulik historie, felles trusselbilde
I mange år var Norden kjent for fred og diplomati, men ifølge en ny dansk etterretningsrapport kan Russland angripe ett eller flere NATO-land i løpet av tre til fem år. Dette har ført til kraftige økninger i militærbudsjettene.
– Danmark handler i panikk, sier Peter Viggo Jakobsen ved Forsvarsakademiet, og peker på at landet nesten ikke har våpenklare fartøy til å forsvare Grønland.
– Vi har mistet troen på at USA vil beskytte oss, og da er nordisk samarbeid alternativet, legger han til.
Sverige og Finland i spiss
Både Sverige og Finland har verneplikt og satser stort på beredskap. Sverige utvikler avanserte våpen som kampflyet Gripen og stridsvognen Stridsvagn 122. Finland vurderer nå å trekke seg fra forbudet mot landminer.
– Identiteten endrer seg. I Sverige er militærtjeneste selektivt og ettertraktet, og forsvaret må avvise tusenvis av søkere hvert år, skriver Wall Street Journal.
Deler mer enn bare våpen
Danmark har donert alt sitt artilleri til Ukraina og introdusert det som kalles «den danske modellen» – der ukrainske våpenfabrikker får bestillinger betalt av den danske staten.
– Å koble forsvarsindustrien vår sammen er et sterkt signal, sier Anna Wieslander ved Atlantic Council.
Ifølge Matti Pesu fra det finske utenrikspolitiske instituttet kan det nordiske forsvaret også bli en plan B.
– Hvis NATO svikter, er dette vårt alternativ, sier han.
Lederen for Institut for Strategi og Krigsstudier: – Danmark står i en surrealistisk situasjon 🔒
