Fra 15. til 17. mars avholdes det russiske presidentvalget.
Til tross for myndighetenes stramme regi for å sikre det perfekte valg, herunder rekordhøy oppslutning for sittende president Vladimir Putin, overveldende valgdeltakelse som påstått bevis på folkets støtte til Putins såkalte militære spesialoperasjon i Ukraina, og ikke minst fraværet av protester, har problemene allerede meldt seg.
I formiddagstimene på valgets første dag oppstod det teknisk trøbbel med det elektroniske stemmesystemet. Dette melder flere medier, blant andre The Moscow Times. Nedetiden skal skyldes at et stort antall arbeidstakere mer eller mindre under tvang ble henvist til å stemme etter at de kom på jobb. Geopolitika har sett video hvor en velger som stemmer elektronisk, krysser av på Putin, men nektes å levere stemmeseddelen.
Både ansatte i staten og ansatte i private selskaper som helt eller i hovedsak lever på staten, skal ha mottatt skriv fra sine overordnede, blant annet om hvor viktig valget er for Russlands suverenitet. På flere arbeidsplasser skal folk ha blitt beordret til å stemme, gjerne ledsaget av krav til foto- og videodokumentasjon med mobiltelefonen.
Les også: Portugal går mot høyre
Den såkalte «Noon Against Putin»-protesten skaper også hodebry for mydighetene. Kremls utfordring med Noon Against Putin er at handlingene i seg selv ikke er forbudt. Protesten går ut på at Putin-motstandere skal møte mannsterke opp i valglokalene klokken 12 på søndag, uten å si eller gjøre noe annet enn å opptre som alminnelige velgere, og på denne måten vise russere og omverden at mange russere er imot Putin.
Kreml har derfor valgt en delt taktikk mot protesten. På den ene siden har valgmedarbeidere fått beskjed om å se etter og filme velgere som blant annet ser nervøse ut i politiets nærvær, melder blant andre Meduza. Myndighetene eller myndighetsstøttede grupper har dessuten begynt å sende ut falske meldinger på e-post, Signal og Telegram om at Noon Against Putin er utsatt, ifølge Politico med flere.
Fra russiskokkuperte områder sør og øst i Ukraina meldes det at valgmedarbeidere går fra dør til dør, flankert av bevæpnede soldater, og spør folk om de vil stemme. Myndighetenes begrunnelse for denne uvanlige stemmegivningen er at store, immobile valglokaler er utsatt for beskytning fra ukrainsk side.
Les også: Deepfakes herjer den indiske valgkampen
Tilsynelatende satser også grupper innad i Russlands regimekritiske opposisjon på sabotasje av Putins higen etter det perfekte valg. I 13-tiden norsk tid melder The Moscow Times om at personer i minst fem regioner har helt antiseptisk væske i valgurner. Dette skal være samme type stoff som regimekritikere er blitt angrepet med de seneste årene.
På Den sentrale valgkommisjons Telegram-konto er det publisert overvåkningsbilder som skal vise personer som heller fargestoff over stemmesedlene. Geopolitika kan ikke verifisere hvorvidt det er autentiske regimekritikere eller statister som deltar i en provokasjon. En slik filmsnutt er blant annet formidlet av opposisjonstilknyttede SOTA.
Også utenfor Russlands grenser finnes det trusler mot valgavviklingen. I dagene frem til valget har Ukraina trappet opp sine angrep mot mål inne på russisk territorium, både med missilangrep og paramilitære grupper, blant annet mot oljeraffinerier. Senest i dag ble minst en russer drept og to russere såret i et rakettnedslag i Belgorod by.
