Når tradisjonelle allierte begynner å ligne motstandere, må gamle strategier revurderes. Danmark står overfor en geopolitisk korsvei i lys av Trumps nylige uttalelser om Grønland.
Donald Trumps gjentatte utspill om å kjøpe Grønland har sendt sjokkbølger gjennom dansk utenrikspolitikk – og avslørt dype spenninger i forholdet mellom Danmark og USA. Det som først virket som en dårlig spøk, er blitt en geopolitisk realitet som tvinger både København og Nuuk til å tenke nytt.
Mens Grønland ser utenlandske investeringer som en nøkkel til økonomisk selvstendighet, frykter Danmark at det amerikanske presset kan undergrave hele rikssamfunnets fremtid. For første gang siden 1949 føler danske myndigheter seg direkte truet av sin viktigste sikkerhetsgarantist.
I møte med denne usikkerheten forsøker Danmark å styrke båndene til NATO, de nordiske nabolandene og europeiske stormakter. Men spørsmålet henger i luften: Hva vil USA egentlig – og hvor lenge kan Europa stole på amerikanernes sikkerhetsgaranti? ‘
I dette intervjuet, forsøker Kristian Søby Kristensen, som nylig tiltrådte i stillingen som leder for Institut for Strategi og Krigsstudier i det danske Forsvarsakademiet, å gjøre mening ut av alt støyet som finnes der ute.
– Hva tenker du om Grønlands politiske fremtid gitt Trumps siste uttalelser?
– Det er jo et godt spørsmål. Jeg tror den danske regjeringen var oppmerksom på, allerede før Trump tiltrådte, at Grønland kunne dukke opp som et tema i hans regjeringstid. Men at det skulle stå så sentralt, og at han ville vende tilbake til emnet så mange ganger og legge såpass sterkt press på Danmark, var overraskende.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Tidligere Trump-rådgiver og arktisk kommissær: – Grønlands fremtid ligger hos USA 🔒
