Både ungdomspartiet og profilerte partimedlemmer krever endringer i ledelsen etter at SPD endte med 16,4 prosent av stemmene 23. februar – det dårligste resultatet siden 1945.
Det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD) er i hardt vær etter det elendige valgresultatet, melder Le Monde. Partiet fikk bare 16,4 prosent av stemmene i valget 23. februar, det dårligste valgresultatet siden krigens slutt.
Samtidig er Olaf Scholz ventet å gå av som forbundskansler, mens partiets to ledere, Saskia Esken og Lars Klingbeil, har bestemt seg for å bli sittende. Klingbeil skal i tillegg overta ledelsen av SPDs gruppe i Forbundsdagen og forhandle med kristendemokraten Friedrich Merz (CDU) om en ny regjering.
Til tross for det historiske nederlaget kommer SPD trolig til å fortsette i regjering. De er det eneste partiet som kan sikre flertall sammen med CDU/CSU, og de to partiene har samlet 328 av 630 seter i Forbundsdagen. Allerede dagen etter valget ble de enige om å danne regjering «før påske». Men internt i SPD vokser motstanden mot at partiledelsen fortsetter som om ingenting har skjedd.
Ungdomspartiet kritiserer ledelsen
Philipp Türner, leder for SPDs ungdomsorganisasjon Jusos, var blant de første til å rette kritikk.
– At en av arkitektene bak nederlaget nå skal overta ledelsen av stortingsgruppen på en så avgjørende dag for SPD, er en feil, sa han til magasinet Spiegel og fortsatte:
– Valgresultatet er ikke bare et varsko, det er katastrofalt.
Türner la ansvaret på partiledelsen for både valgkampen, kandidaten og det dårlige resultatet. Han mente også at Olaf Scholz aldri burde vært nominert igjen.
Denne oppfatningen var utbredt blant partifolk på valgkvelden i Willy-Brandt-Haus, SPDs hovedkvarter i Berlin. Mange mente at Boris Pistorius, den populære forsvarsministeren, burde vært partiets frontfigur.
Mister støtte i viktige velgergrupper
SPD har de siste årene tapt oppslutning både blant industriarbeidere og middelklassevelgere. Over 35 prosent av arbeiderne stemte på det ytre høyre-partiet AfD, mens flere funksjonærer og selvstendig næringsdrivende valgte CDU.
Partiet gikk på flere symboltunge nederlag. I Wolfsburg, hjembyen til Volkswagen og et tradisjonelt sosialdemokratisk kjerneområde, vant CDU. I Gelsenkirchen, en klassisk industriby i Nordrhein-Westfalen, gikk setet til AfD. Selv i Hamburg, der Olaf Scholz var borgermester fra 2011 til 2018, mistet SPDs kanslerkontorsjef Wolfgang Schmidt sin plass til en kandidat fra De Grønne.
Les også: Tyskland og dets NGO-er påtvinger sin energipolitikk
– Vi tapte stort både i 2013 og 2017, men vi analyserte aldri hvorfor, sa Detlef Müller, som ikke klarte å bli gjenvalgt fra Chemnitz, han han og la til:
– Vi må spørre oss selv hvem vi representerer. Arbeidere, lønnsmottakere og små selvstendig næringsdrivende stemmer ikke på oss lenger.
Türner i Jusos mener velgerne fortsatt deler SPDs grunnverdier, men at de ikke lenger føler seg hjemme i partiet.
– Mange støtter fortsatt sosialdemokratiske prinsipper, men de stoler ikke på oss. Vi må finne ut hvorfor, tydeliggjøre politikken vår og gjenvinne troverdigheten, sa han.
Uklar politisk kurs
Sosiologen Klaus Dörre ved Universitetet i Jena mener SPD ikke klarte å utnytte muligheten de fikk etter Scholz’ valgseier i 2021.
– Han bygde valgkampen sin på løftet om «respekt» for arbeiderne. Det ga stor støtte den gangen, forklarte han og spesifiserte:
– Men velgerne forventet en tydelig anerkjennelse av deres livsstil og arbeidsvilkår, og de ønsket en sterkere stemme i samfunnsdebatten. På disse punktene ble de skuffet av SPD.
Dörre peker også på partiets mislykkede forsøk på å gjennomføre sin planlagte omstilling av økonomien.
– De fikk ikke gjennomført det de ønsket, og den brå avviklingen av subsidier til elbiler førte til et dramatisk fall i salg og produksjon i bilindustrien. Det skapte stor misnøye, sa han.
Regjeringsdannelse ikke gitt
Den dype krisen i SPD kan få konkrete politiske konsekvenser. Den kan forlenge forhandlingene med CDU/CSU og dermed forsinke dannelsen av en ny regjering. SPD vil trolig kreve betydelige sosiale garantier og tiltak for økt kjøpekraft, noe som kan komme i konflikt med de økonomiske reformene Merz ønsker å gjennomføre.
Lars Klingbeil gjorde det klart allerede 24. februar at SPDs deltakelse i en ny regjering slett ikke er «automatisk».
Fra idealisme til realisme: Tysklands geopolitiske oppvåkning 🔒
