Norge har lagt nesten halvparten av sin finansielle fremtid i hendene på USA. Men hva skjer om Washington en dag ser på utenlandske investeringer som et strategisk pressmiddel?
Nesten halvparten av Norges oljefond – 49% – er plassert i USA, mens bare 27% er investert i Europa[1]. Denne skjevfordelingen utgjør en geopolitisk risiko i en verden med tiltagende stormaktsrivalisering. Hva om Washington en dag innfører restriksjoner eller i verste fall konfiskerer utenlandske verdier? Det kan høres dystopisk ut, men er det helt utenkelig?
Donald Trumps uortodokse stil viste oss at det utenkelige kan skje – han truet blant annet Danmarks suverenitet over Grønland og innførte tollkriger ingen forutså[2]. Allerede har Vesten frosset rundt 300 milliarder euro av Russlands statlige midler etter Ukraina-invasjonen[3]. Med et USA som blir mer uforutsigbart, risikerer Norge i verste fall å finansiere sin egen undergang ved å ha så stor eksponering der[1]. Vi må spørre: Hvor robust er norsk økonomi når så mye hviler på amerikanske markeder?
Geopolitisk risiko og svekket sikkerhet
Oljefondets massive USA-eksponering har gitt imponerende avkastning, men også skapt en farlig sårbarhet. Norges økonomi gjøres ekstremt utsatt for politiske og økonomiske svingninger i verdens største økonomi[4]. Per 31. desember 2024 var nær 58% av fondets aksjeportefølje plassert i USA – hovedsakelig i giganter som Apple, Microsoft, Alphabet og Nvidia. Når amerikanske tech-aksjer kaster seg på bølgene av handelskriger eller regulatoriske innstramminger, skyller disse bølgene rett over på norsk økonomi.
Trumps første periode illustrerte dette: han innførte høye tollsatser og eksportrestriksjoner som eskalerte konflikten med Kina [5] (U.S. Trade Representative, 2020). Gjentar eller øker han disse tiltakene, kan det ramme amerikanske teknologigiganter – selskaper hvor Oljefondet har investert tre ganger mer enn i hele Kina[1]. Ifølge nylige tall har fondet over 1500 milliarder kroner plassert i bare tre av disse selskapene[1]. En slik handelskonfliktopptrapping vil få direkte konsekvenser for Norge, siden Oljefondets avkastning i stor grad avhenger av stabiliteten til amerikanske tech-aksjer[6].
Les også: Kampen om høyteknologien: Europa i knestående
Verden er på vei inn i en mer usikker æra, der økonomi blir et våpen i geopolitikken. USA balanserer mellom proteksjonisme og å bevare konkuranseevnen til sine selskaper [7]. Dersom amerikanske myndigheter – i en krisesituasjon eller under en proteksjonistisk ledelse – begrenser kapitalflyt eller fryser utenlandske fond, vil Norge stå i første skuddlinje. Vår nasjonale sparegris på over 20 000 milliarder kroner er dypt integrert i amerikanske finansmarkeder. Norge kan lite gjøre dersom spillereglene plutselig endres over natten i Washington. Ekstrem-scenariet – at USA faktisk fryser eller beslaglegger utenlandske investeringer – er svært usannsynlig i normale tider, men ikke umulig i en fremtidig krise. Poenget er at vi har satt oss i en posisjon der vi er prisgitt USAs nåde og vennskap i en verden der allianser og prioriteringer kan skifte[4].
Skjevfordeling svekker Norge og Europa
At kun 27% av fondet er investert i Europa[1], reiser spørsmål om hvorvidt vi undervurderer våre egne nærområder. Europa er tross alt Norges viktigste handelspartner. Om lag 65% av Norges totale vareeksport gikk til Europa i 2022 [8]. Med andre ord: Norges velstand avhenger i stor grad av et sunt europeisk marked. Likevel investeres mindre enn en tredjedel av Oljefondet der.
Denne skjevfordelingen er ikke bare et finansielt anliggende, men et strategisk valg: Vi har hittil latt amerikansk økonomi finansiere vår fremtidige pensjon, mens Europas potensial forblir underutnyttet. Europeiske markeder og selskaper fremstår kanskje mindre glamorøse på kort sikt enn Silicon Valley, men de utgjør ryggraden i norsk økonomi. En sterk europeisk økonomi betyr økt etterspørsel etter norske varer og tjenester, stabile naboer og færre økonomiske sjokk.
I tillegg kommer spørsmålet om politisk risiko. EU og europeiske land er våre allierte i en regelstyrt verdensorden – vi deler verdier, lover og markedsadgang. Selv under uenigheter innenfor Europa er det utenkelig at EU skulle beslaglegge norske verdier; vi er integrert gjennom EØS og samarbeid. USA er også en alliert, men deres politikk kan svinge dramatisk med valgsykluser. Europa representerer dermed en mer forutsigbar havn for våre investeringer.
Europa har potensial – men trenger kapital
Europa er ofte blitt avfeid som en region med lavere vekst og mindre innovasjon enn USA. Men dette bildet er i ferd med å endres. Kontinentet vårt besitter flere av verdens fremste universiteter og forskningsmiljøer, og en rekke fremvoksende teknologiselskaper. Problemet er ikke ideer eller talent – det er mangel på kapital og kommersialisering som bremser veksten i Europa[9]. Med andre ord: Europas fremtidige Google eller Apple kan like godt springe ut fra München eller Milano som fra California – hvis finansieringen er på plass.
Les også: Martin Bech Holtes nye bok i lys av Victor Norman, Mises og Hayek
Flere europeiske land tar grep for å finansiere fremtiden. Italia etablerer et investeringsfond på 1 milliard euro dedikert til satsinger innen kunstig intelligens[10]. I Tyskland har myndighetene lansert WIN-initiativer der pensjonskasser, banker og investorer vil mobilisere rundt 12 milliarder euro til oppstartsselskaper og ny teknologi innen 2030[11].
Norges mulighet: Strategisk omlegging for fremtiden
Norge kan lede an i å bygge en mer robust og innovativ økonomi i Europa. Som eier av verdens største statlige investeringsfond har vi en enestående posisjon. Dersom vi dirigerer en større andel av Oljefondet mot fremtidsrettede europeiske prosjekter – enten det er grønn energi, banebrytende teknologi eller infrastruktur – vil det ikke bare komme Europa til gode, men også oss selv. Vi kan oppnå en dobbel gevinst: større spredning av risiko og mulighet for høy avkastning fra nye vekstområder [6] (McKinsey, 2024).
Norge står ved et veiskille. Fortsetter vi som før, plasserer vi landets formue med håp om at USA alltid forblir stabilt og vennligsinnet. Eller vi kan ta grep nå for å diversifisere og investere strategisk i vår egen region og fremtid. Finansdepartementet bør sette en tydelig kursendring: øk Europas andel i Oljefondet betydelig. Vi har bygget vår velstand på kloke beslutninger før. Nå er tiden inne for en ny: Spre risikoen og sats der fremtiden skapes.
Referanser
[1] Norges Bank Investment Management. (2024). Oljefondets årsrapport 2024: Markedsfordeling og strategiske prioriteringer. Norges Bank.
[2] Strøm-Olsen, N., & Haaland, H. (2025, February 9). Fremtiden tilhører de som tror på den. Minerva.
[3] European Commission. (2023). Russia’s frozen assets and the economic response to the Ukraine war. Retrieved from https://ec.europa.eu
[4] Ager-Hanssen, C. (2024). Norsk økonomisk sårbarhet og geopolitisk risiko. Nettavisen.
[5] U.S. Trade Representative. (2020). Annual report on trade policy and protectionism in the U.S. United States Trade Representative Office.
[6] McKinsey. (2024). The shifting landscape of global capital markets: Risks and opportunities for sovereign funds. McKinsey & Company.
[7] Krugman, P. (2023). The future of protectionism and global markets. The New York Times.
[8] NHO. (2023). Eksportmeldingen 2023: Norges avhengighet av europeiske markeder. Næringslivets Hovedorganisasjon.
[9] Draghi, M. (2023). Investing in Europe’s future: Deep-tech and innovation challenges. European Commission.
[10] Financial Times. (2024). Italy launches €1 billion AI investment fund to boost innovation. Financial Times.
[11] Handelsblatt. (2024). Germany’s pension fund to invest €12 billion in new technology start-ups.
Europas dobbeltmoral – Når ord og handling truer kontinentets fremtid
