Overgangen til det europeiske strømnettet har ført til økte priser i Baltikum, delvis grunnet værforhold og skader på infrastruktur.
Strømprisen i Estland har steget kraftig etter at landet koblet seg fra det russiske strømnettet (tidligere kjent som BRELL) i helgen og gikk over til det europeiske systemet (ENTSO-E) ifølge Euro News.
Den nye tilkoblingen skjer via Finland, Sverige og Polen, men utfordringer som lav kraftproduksjon, kalde temperaturer og økte gasspriser har bidratt til prisøkningen.
Prisene når nye høyder
Forrige uke lå strømprisen i Estland på 126 euro per megawattime (MWh), men etter overgangen har gjennomsnittsprisen steget til 191 euro per MWh – det høyeste nivået hittil i 2025. Samtidig er det ventet en strømpris på 483 euro per megawattime kl. 16 estisk tid den 12. februar.
Analytikere peker på at økningen hovedsakelig skyldes markedssituasjonen og værforholdene.
– Mindre vind denne uken, høyere strømforbruk på grunn av kaldere vær og en liten økning i gassprisene, forklarer den estiske strøm- og gasstransmisjonsoperatøren Elering.
Energimiksen i Estland
Estlands energimiks er preget av en betydelig andel importert elektrisitet, spesielt fra Finland. Ifølge tilgjengelige data utgjør importen fra Finland omtrent 37 prosent av Estlands totale elektrisitetsforbruk.
En stor del av denne importerte energien stammer fra kullkraft. For å redusere avhengigheten av fossile brensler og forbedre miljøprofilen, har Estland satt seg ambisiøse mål om å øke andelen fornybar energi. Landet tar sikte på å dekke 100 prosent av sitt årlige elektrisitetsbehov med fornybare kilder innen 2030 ifølge Det intetnasjonale energibyrået IEA.
Les også: Hellas vil dempe økningen i strømprisene – samtidig økes nettavgiftene
Denne overgangen innebærer en betydelig satsing på teknologier som vind- og solenergi, samt en økning i bruken av varmepumper. Til tross for disse tiltakene, står Estland fortsatt overfor utfordringer knyttet til sin nåværende energimiks.
Den høye andelen kullbasert energi, både fra innenlandsk produksjon og import, gjør at landet er svært avhengig av utenlandsk energiproduksjon. Overgangen til det europeiske strømnettet og de pågående investeringene i fornybar energi blir ansett som viktige skritt for Estland i arbeidet med å forbedre sin energibærekraft.
Begrensede forbindelser påvirker prisene
Gassprisen har nådd sitt høyeste nivå på flere år på den nederlandske TTF-børsen, men ventes å falle fremover ifølge enkelte analytikere (samtidig tror analytikere fra CMC Markets at gassprisene vil gå opp i 2025 og 2026, journ.anm.). Likevel har Estlands energisystem færre tilkoblinger enn før etter at det russiske nettet ble kuttet.
I tillegg er undervannskabelen Estlink 2 ute av drift etter å ha blitt skadet av et anker, noe som begrenser kapasiteten mellom Estland og Finland.
Historisk synkronisering med det europeiske strømnettet
Den 9. februar 2025 fullførte Estland, Latvia og Litauen en vellykket synkronisering av sine kraftsystemer med det kontinentale europeiske strømnettet.
Denne overgangen markerer et viktig skritt mot energiuavhengighet for de baltiske statene, som tidligere var koblet til det russisk-dominerte BRELL-systemet.
Synkroniseringen med det europeiske nettet forventes likevel å styrke samlet energisikkerhet på sikt, etter frakoblingen fra Russlands strømnett.
Kasakhstan som inspirasjon: Hvordan Norge kan lære av en suveren og strategisk energipolitikk
