Alle negative konsekvenser av høye amerikanske tollsatser på europeiske varer og tjenester vil ha stor innvirkning på medlemmene av blokken i det fremvoksende Europa.
Selv om Donald Trumps tilbakekomst som USAs president skaper stor usikkerhet og det internasjonale klimaet fortsatt er krevende, vil veksten i de fleste økonomier i Sentral-, Øst- og Sørøst-Europa ta seg opp i 2025 – særlig i EUs medlemsland.
Dette kommer fram i den nye vinterprognosen fra Vienna Institute for International Economic Studies (wiiw), som omfatter 23 land i regionen.
«Dette forutsetter imidlertid at Trump ikke umiddelbart innfører høye tollsatser mot EU, og at han ikke gir Putin en lett seier i Ukraina ved å trekke seg ut og kutte militær og finansiell støtte til landet,» sier Richard Grieveson, viseadministrerende direktør i wiiw og hovedforfatter av vinterprognosen. «Vi legger til grunn dette scenariet.»
For 2025 spår wiiw en gjennomsnittlig vekst på 2,8 prosent for EUs medlemmer i regionen, en liten nedjustering på 0,1 prosentpoeng fra i høst.
Les også: Økonomi i fokus: Tsjekkia
I 2026 blir veksten omtrent like høy, på 2,7 prosent, noe som også er en liten nedjustering på 0,3 prosentpoeng. Dermed vil EUs medlemsland i Sentral-, Øst- og Sørøst-Europa sannsynligvis vokse omtrent dobbelt så raskt som eurosonen (2025: 1,2 prosent; 2026: 1,4 prosent) både i år og neste år, og fortsette sin økonomiske innhentingsprosess.
Industrien i viktige land som Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Romania – som er tett knyttet til Tyskland – sliter på grunn av den vedvarende nedgangen i tysk industri.
Polen i tet i EU
Samtidig er veksten i disse landene fortsatt drevet av økt privat forbruk, takket være solide reallønnsøkninger. «Folk bruker sin ekstra inntekt, noe som stimulerer økonomien,» forklarer Grieveson.
Polen vil ligge fremst blant de østlige EU-medlemslandene når det gjelder vekst, både i år (3,5 prosent) og neste år (3 prosent), tett fulgt av Kroatia (2025: 3,1 prosent; 2026: 3 prosent). De seks landene på Vest-Balkan vil vokse relativt kraftig, med et gjennomsnitt på 3,5 prosent i 2025 og 2026.
Utsiktene for krigsherjede Ukraina er noe dystre. Vienna Institute anslår en vekst på 3 prosent i 2025 – en nedjustering på 0,3 prosentpoeng – selv om mye naturligvis avhenger av Trumps politikk overfor Ukraina.
For angriperen Russland vil fjorårets solide vekst på 3,8 prosent trolig halveres til bare 1,8 prosent i år. Det samme gjelder det autoritært styrte Belarus under president Aleksandr Lukasjenko, som er tett knyttet til den russiske krigsøkonomien og ventes å vokse med bare 2 prosent i 2025, etter en vekst på 4 prosent i fjor.
Donald Trump på frifot er den største faren for tilbakeslag
Den største faren for tilbakeslag i prognosen ligger i en uhemmet politikk fra Donald Trump.
«Siden USA i løpet av det siste tiåret har blitt det klart viktigste eksportmarkedet for EU, vil høye amerikanske tollsatser på europeiske varer og tjenester også få store følger for de østeuropeiske medlemslandene, og merkes av dem ganske raskt,» sier Grieveson.
Selv om den direkte handelen mellom regionen og USA er beskjeden, kan lavere amerikansk etterspørsel etter europeiske industriprodukter og mindre investeringer få store følger for Sentral- og Øst-Europa.
Les også: Økonomi i fokus: Bulgaria
På toppen av det kommer Trumps uforutsigbare Ukraina-politikk, som kan ramme økonomien i regionen hardt.
«Dersom Ukraina ikke lenger får støtte fra Washington og blir militært nedkjempet, vil det i stor grad svekke Vestens omdømme, demoralisere og undergrave NATO og friste Putin til å sette alliansens kollektive forsvarsklausul på prøve,» advarer Grieveson.
«En stor flyktningbølge fra Ukraina til hele EU er da et sannsynlig utfall, og det kan også føre til en kraftig økning i globale matvarepriser, noe som igjen kan skape sosial og politisk uro.»
Ukrainas økonomi står i fare
Selv om wiiw ikke forventer at dette negative utfallet inntreffer, og selv om Ukrainas økonomi hittil har vist forbausende motstandsdyktighet, framstår de økonomiske utsiktene stadig mer usikre.
For 2025 anslår wiiw en vekst på 3 prosent for landet, en nedjustering på 0,3 prosentpoeng fra i høst.
Ukraina rammes i økende grad av den målrettede ødeleggelsen av energiinfrastrukturen gjennom russiske luftangrep og av en stadig mer alvorlig mangel på arbeidskraft. Tørken i fjor sommer reduserte dessuten landbrukseksporten og bidro til høyere matvarepriser.
For å få bukt med den økende prisstigningen har sentralbanken sluttet å føre en myk pengepolitikk og økt styringsrenten til 14,5 prosent. Dette vil antakelig bremse veksten enda mer. Likevel kan den nå 5 prosent i 2026.
«Men dersom Donald Trump presser Ukraina inn i en påtvunget fred uten troverdige sikkerhetsgarantier og kraftig reduserer både finansiell og militær støtte, vil det ramme de økonomiske utsiktene og skremme bort investorer,» sier Olga Pindyuk, Ukraina-ekspert ved wiiw.
