Å bygge et sterkere innenlandsk kapitalmarked vil spre finansieringsmulighetene for litauiske bedrifter, redusere avhengigheten av banklån og frigjøre flere ressurser til videre vekst og nytenkning.
Etter at veksten sto nesten stille i 2023, ser Litauens BNP nå ut til å være på god vei mot en full gjeninnhenting. BNP anslås å ha økt med 2,4 prosent i 2024, et tall som antas å stige videre til 3,1 prosent i år, før det roer seg ned til 2,8 prosent i 2026.
Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) vil solid økning i reallønn, særlig frem til midten av 2025, stimulere det private forbruket, mens eksporten vil holde seg oppe i takt med etterspørselen fra Litauens viktigste handelspartnere.
De største usikkerhetsmomentene for videre utvikling er knyttet til økonomien i eurosonen, internasjonale energipriser og geopolitiske spenninger.
Finanspolitikken ventes å bli strammet til gradvis i 2025–26, men mer kan gjøres for å ruste seg mot voksende utgiftsbehov ved å effektivisere offentlige utgifter, øke eiendomsskatteinntektene og bremse den svarte økonomien.
Å åpne for innvandring på alle kvalifikasjonsnivåer og gjøre både unge og eldre arbeidstakere mer attraktive for arbeidslivet vil bidra til å lette presset på arbeidsmarkedet. Å styrke hjemlige kapitalmarkeder, trappe opp investeringene i forskning og utvikling og forbedre digitale ferdigheter vil dessuten støtte produktivitetsvekst og sikre levestandarden på tross av en aldrende befolkning.
Oppsving etter stagnasjon
Den litauiske økonomien ser ut til å riste av seg den siste tidens treghet med ny giv. Etter et år med stagnasjon i 2023 har landets vekst pekt oppover, med en rekke indikatorer—fra høyt privat forbruk til oppgang i sentrale produksjonssektorer—som tyder på en mer bærekraftig gjeninnhenting.
Nye tall fra begynnelsen av 2024 viser en gledelig kombinasjon av høyere husholdningsinntekt og sterkere forbrukertillit. Enda mer oppløftende er det at disse trendene fortsetter til tross for geopolitisk usikkerhet. Mens nabolandene strever med svingende energipriser og økte lånekostnader, har Litauens forsiktige finanspolitiske grep og målrettede reformer holdt risikofaktorene på et håndterlig nivå.
Samtidig er det grunn til å være forsiktig. Litauens opptur avhenger delvis av jevn etterspørsel fra landets viktigste handelspartnere, særlig i eurosonen. En ytterligere nedgang der kan bremse den litauiske eksporten, som fremdeles er en av de viktigste drivkreftene for BNP.
Likevel viser Litauen en tydelig evne til å omstille seg—ikke minst gjennom en økende satsing på mer avanserte produksjonsområder—noe som tyder på at økonomien kan tilpasse seg, selv om verden rundt endrer seg.
Industri og tjenester: En endring i balansen
Industrisektoren i Litauen har lenge vært preget av tradisjonelle næringer som matproduksjon, tekstiler og grunnleggende kjemikalier.
Disse næringene er fremdeles viktige for sysselsettingen, men står overfor sterk konkurranse fra lavkostland i andre deler av Øst-Europa og Asia.
Les også: Fremtiden til europeisk sikkerhet: Litauens erfaring med Kinas hybride taktikker 🔒
For å møte denne utfordringen har Litauen søkt større bredde. De siste årene har elektronikk, maskinproduksjon og avanserte fabrikasjonsmetoder vokst i betydning, drevet av økt automatisering og teknologiinvesteringer, som sammen styrker produktiviteten.
Med relativt rimelige lønnskostnader sammenlignet med Vest-Europa har Litauen begynt å posisjonere seg som et nært produksjonsalternativ for utenlandske selskaper som vil ha mer fleksible forsyningskjeder i Europa.
Tjenestesektoren har på sin side ikke stått stille. Spesielt finansteknologi har pekt seg ut. Myndighetenes innsats for å forenkle finansregler og lokke til seg utenlandske oppstartsbedrifter (i tillegg til å fremme egne) har gjort Vilnius til et regionalt samlingspunkt for nyskapende digital finans.
Samtidig vokser outsourcing av forretningsprosesser (BPO) og felles tjenester, ettersom multinasjonale selskaper søker steder med stabilt næringsliv, god digital infrastruktur og en arbeidsstyrke med sterke språk- og teknologikunnskaper.
Dette peker mot en gradvis omlegging av Litauens økonomi—fra tung vekt på tradisjonell industri til mer teknologiorienterte, tjenestebaserte modeller som gir større utholdenhet.
Muligheter for investeringer
For utenlandske investorer byr Litauen på flere interessante utsikter. For det første gir landets stabile regelverk og EU-medlemskap lett tilgang til det europeiske indre marked, en fordel som gjør det enklere med eksportrettet virksomhet.
For det andre åpner Litauens velutdannede arbeidsstyrke—særlig innen realfag—for avansert produksjon, IT-tjenester og forskningsbaserte prosjekter. Når myndighetene samtidig legger opp til økte investeringer i forskning og utvikling, kan aktører innen bioteknologi, nye materialer og programvareutvikling finne gode muligheter for samarbeid eller oppkjøp av lokale nyskapere.
Logistikk utgjør også et lovende felt. Litauens strategiske beliggenhet mellom Norden, Sentral-Europa og landene i det tidligere Sovjetområdet har lenge gjort landet til et viktig handelssentrum. Havnen i Klaipėda, som før var overskygget av større havner i regionen, har nylig blitt modernisert, noe som styrker kapasiteten for konteinertrafikk og distribusjon. Denne utviklingen passer godt med en bredere satsing på miljøvennlig og effektiv transport, og gir en solid plattform for bedrifter som vil ha en sterk logistisk base i Nordøst-Europa.
I tillegg gir det grønne skiftet mange nye muligheter. Fra fornybar energi—særlig vind- og solkraft langs kysten—til mer miljøvennlige produksjonsmåter, vokser det frem et nytt økosystem for bærekraftige investeringer.
Etter hvert som EU gir stadig mer oppmerksomhet til det grønne skiftet, kan Litauens beskjedne størrelse og fleksible politikk være et fortrinn for forsøk og nysatsinger innen miljøteknologi.
Forbrukertillit og utvikling i arbeidsmarkedet
Den økte reallønnen er et lyspunkt i Litauens økonomiske bilde. Høyere lønninger—delvis drevet av sterk etterspørsel både nasjonalt og internasjonalt—har styrket forbrukertilliten, som var svak siden stillstanden i 2023.
Nå drar husholdningene med seg en bredere økonomisk vekst. Med økende inntekt som trolig varer til minst midten av 2025, gjør både handel og tjenestenæringer seg klare for å øke kapasiteten.
Likevel byr arbeidsmarkedet på utfordringer. Til tross for at arbeidsledigheten er forholdsvis lav, er det et økende gap mellom de ferdighetene som etterspørres i vekstbransjer, og hva mange i arbeidsstyrken faktisk kan.
Lave fødselstall og stor utflytting gjennom flere tiår har forsterket bemanningsproblemene i helsesektoren, avansert industri, IT og en rekke tjenesteytende bransjer. For å bøte på dette oppfordrer myndighetene til innvandring, både for høyt kvalifiserte fagfolk og yrkesutdannede.
I tillegg kan ordninger som sikrer at eldre arbeidstakere får omskolering, bidra til å beholde en stor nok arbeidsstyrke, selv om de demografiske utfordringene øker.
Risiko og motstandskraft
Selv om utsiktene er lyse, finnes det skyer i horisonten. Den største faren er en mulig nedtur i eurosonen, som kan senke etterspørselen etter litauiske varer i utlandet.
Les også: Litauens urokkelige stand: En modig utenrikspolitikk mot Kinas tvangsmakt 🔒
Geopolitiske bekymringer, styrket av uro nær EUs østlige grenser, kan også dempe optimismen blant bedrifter. En eventuell kraftig økning i globale energipriser kan dessuten drive opp råvarekostnader og dempe folks forbruk, spesielt for dem med strammere økonomi.
Samtidig ser inflasjonen i Litauen ut til å avta fra toppene mot slutten av 2022 og starten av 2023, delvis fordi pengepolitikken i Europa er blitt strammere og verdensøkonomien kjølnet.
Men dersom internasjonale renter skulle ta seg opp igjen, kan Litauens store andel lån med flytende rente gjøre mange sårbare for stigende lånekostnader. Banksektoren er riktignok godt kapitalisert, men holder et våkent øye med kredittkvaliteten, spesielt innen eiendom og forbrukslån.
Veier videre for politikken
Litauens finansmyndigheter planlegger å stramme inn finanspolitikken noe i 2025–26, dels for å holde orden på gjeldsnivået og oppfylle EUs budsjettregler. Selv om dette kan senke veksten noe, regnes det som nødvendig for å sikre makroøkonomisk stabilitet.
Myndighetene har understreket at det trengs høyere effektivitet i offentlige utgifter—særlig innen helse, skole og infrastruktur—slik at midlene nyttes best mulig og gir tydelige samfunns- eller økonomiske fordeler.
Planlagte eiendomsskattereformer, som har vært på agendaen en stund, kan utvide skattegrunnlaget og gjøre lokale inntekter mer tilpasset eiendomsmarkedet. I tillegg vil mer innsats for å begrense den svarte økonomien øke skatteinntektene og gi rom for å investere i prosjekter som øker produktiviteten.
Samtidig hevder kritikere at arbeidet med å motvirke den svarte økonomien og innføre eiendomsskatter går saktere enn planlagt, blant annet på grunn av etablerte politiske interesser og at folk flest vegrer seg for nye skattebyrder.
Bygger for en produktiv fremtid
På lengre sikt blir det avgjørende med politikk som fremmer et smidig arbeidsmarked og teknologisk utvikling.
Litauens bestrebelser for å øke jobbmulighetene for både yngre og eldre er et fornuftig grep i møte med befolkningsutfordringene.
Samtidig vil en styrking av det hjemlige kapitalmarkedet—som i dag er mindre utviklet enn i Vest-Europa—utvide næringslivets finansieringsmuligheter, minske avhengigheten av banklån og frigjøre mer ressurser til videre utvikling og nytenkning.
Litauen: Fra Moskvas bikkje i vest til Vestens vaktbikkje i øst 🔒
