Uavhengig av hva som til slutt blir utfallet av det siste trumpiske dramaet om den politiske fremtiden til Grønland, har USAs påtroppende president i hvert fall gjort verden oppmerksom på den nye geopolitiske dynamikken i Arktis.
USA ved Donald Trump ønsker nå en langt mer militær-økonomisk dominans enn tidligere, og har igjen satt sine øyne på Grønland. Dette kommer som et sjokk på enkelte, spesielt for Danmark, som har hatt kontroll over Grønland siden den norske presten Hans Egede bosatte seg og startet sitt misjonsoppdrag der på vegne av den danske kronen.
Donald Trump er en realpolitisk forretningsmann som skjønner at Kina og Russland øker sin økonomiske og militære tilstedeværelse i Nordområdene. Grønland er geografisk nærme både Canada og USA (ved Alaska) og strekker seg langt inn i Arktis.
Kontroll over Grønland gir USA en en unik mulighet til å øke sin militære tilstedeværelse på øya, som igjen vil styrke amerikanernes geostrategiske posisjon vis-à-vis sine kinesiske og russiske rivaler i Nordområdene.
Grønlands geostrategiske viktighet
USA har en strategisk utplassering på Pituffik Space Base (tidligere kalt Thule Air Base) på Grønland, som også fungerer som en NATO-base der også både kanadiske og danske (inkludert grønlandsk personell) soldater har tilstedeværelse.
Selv om spørsmålet om intern splittelse i NATO har dukket opp igjen, har Trump likevel et poeng når det gjelder Danmarks militære kapasiteter til å beskytte Grønland og befolkningens interesser fra eksterne trusler. Det ligger derfor en sikkerhetspolitisk dimensjon til Trumps siste uttalelser.
Økt kinesisk aktivitet i nærheten av Grønland er en direkte sikkerhetstrussel for USA. Selv om en invasjon av opplagte grunner ikke ligger i kortene, er sikkerhetsutfordringen likevel der. Det er ikke umulig at kineserne en gang i fremtiden vil ønske opprette en militærbase der en gang fremtid hvis anledning byr seg, selv om det heller ikke særlig sannsynlig.
Grønland er også rikt på gull, sjeldne jordarter, jern, kobber, uran, nikkel og dermed en militær-økonomisk gullgruve på mange måter. Dette er godt visualisert i et infografisk kart over Grønland fra de grønlandske myndighetene, som viser de ulike ressursene. Men gitt de vanskelige klimatiske forholdene på øya, ligger det nok lengre inn i fremtiden før det vil bli økonomisk bærekraftig å utvinne disse rikdommene.
Arktis som ny geopolitisk front for stormakter
Trumps nylige kommentarer handler dermed ikke primært om militær kontroll over Grønland, eller om tilgang kritiske ressurser, men heller om Grønlands geostrategiske posisjon som en fremskutt base – eller et usenkbart hangarskip – i de arktiske områdene, hvor den geopolitiske konkurransen stadig tilspisser seg.
Trump og den kommende administrasjonen skjønner at både Kina og Russland utgjør en geopolitisk trussel for USA ved deres økende tilstedeværelse gjennom deres strategisk samarbeid i arktiske strøk. Selv om Kina og Russland har hatt sterke egeninteresser i Arktis, så har samarbeidet tiltatt i styrke siden Russlands invasjon av Ukraina. Ikke bare har den militære koordinasjonen økt, men også forsknings- og geoøkonomisk samarbeid.
Pituffik Space Base på Grønland har lenge vært en nøkkelkomponent i USAs militære strategi i Arktis. Dersom USA skulle få kontroll over Grønland, kan Thule kan bli ytterligere oppgradert, med plass til flere bombefly, avanserte radarsystemer og til og med missilforsvarsteknologi.
Les også: Svalbard og geopolitikk: Myter og misforståelser florerer
Dette kan betraktelig styrke USAs geostrategiske posisjon i Arktis, og potensielt true Russlands evne til å forsvare sitt eget territorium, særlig i Arktis. Det er ingen tvil om at russerne er bekymret: «USA har lenge brukt Grønland som et springbrett for sin militære tilstedeværelse i Arktis. En formell amerikansk kontroll over øya vil forsterke denne trusselen,» sa Fjodor Lukyanov, redaktør i Russia in Global Affairs nylig.
Implikasjoner for Norden
Uansett hva som blir utfallet av de siste Trump-utspillet, har det satt den strategiske viktigheten av Arktis på kartet. Utviklingen fremover kan uansett potensielt få store geopolitiske konsekvenser for Nordens arktiske stater – ikke bare for København, men også for Oslo.
For førstnevnte har Trumps Grønland-kommentarer blitt en stor oppvekker og satt fart på Grønland-uavhengighetsspørsmålet nok en gang. Om Nuuk foretrekker å bli amerikansk eller erklære uavhengighet, vil det representere geopolitisk jordskjelv for Danmark, da landets status som arktisk stat vil bortfalle.
Men den siste utviklingen kan også potensielt få store konsekvenser for Norge, grunnet Svalbard. Øygruppen har en minst like viktig geostrategisk lokasjon for å projisere makt i nordområdene som Grønland. Som et usenkbart hangarskip i Russlands arktiske bakgård, vokser Svalbards potensiale militærstrategiske viktighet for stormaktene for hver dag som går, spesielt i lys av Trumps siste kommentarer.
Grunnet Svalbard-traktaten har Russland allerede et kommersielt fotfeste på øya, som potensielt konverteres til et militært et, spesielt Grønland blir amerikansk. Kina har også klart tydeliggjort sin interesse for øygruppen, da representanter fra den kinesiske hæren (også kjent som «Folkets frigjøringshær») nylig ble observert på Svalbard, altså norsk territorium, ikledd full militæruniform.
På tross av pågående diplomatiske stridighetene og uavhengig av utfallet av dette siste trumpiske geopoltitiske dramaet, er det ikke tvil om at Arktis er i søkelyset for stormaktene. Norge, som en arktisk stat, må handle deretter for best å beskytte sine interesser.
