For bare to uker siden var Romanias politiske landskap blant de mest forutsigbare og udramatiske i hele Øst-Europa. Nå er situasjonen en helt annen.
Partiene som støtter Romanias tilknytning til både EU og NATO sikret flertall i parlamentsvalget 1. desember. Likevel kan det vise seg svært krevende å få på plass en stabil regjering.
Valgresultater som skaper hodebry
Med nesten alle stemmer talt opp, fikk Sosialdemokratene (PSD; 22,15 prosent), De liberale (PNL; 13,33 prosent), Redde Romania-unionen (USR; 12,29 prosent) og Ungarernes union i Romania (UDMR; 6,39 prosent) til sammen litt over 54 prosent av stemmene.
Partier som er skeptiske til eller direkte fiendtlige mot EU og NATO – Alliansen for rumenernes enhet (AUR; 17,9 prosent), SOS Romania (7,26 prosent) og Unge folk-partiet (POT; 6,39 prosent) – fikk til sammen nesten 32 prosent av stemmene.
Ingen andre partier klarte sperregrensen på fem prosent for å komme inn i parlamentet.
Låst situasjon sammenlignes med Bulgaria
Valgresultatet har allerede blitt omtalt som en «bulgarsk fastlåsthet», ettersom ingen realistiske regjeringsalternativer synes mulige. Bulgaria har holdt syv parlamentsvalg på tre år uten å klare å bryte sitt politiske dødvann, og et åttende valg er planlagt på nyåret.
I Romania er det nå kun to mulige koalisjonsalternativer: En pro-europeisk regjering bestående av PSD, PNL, USR og UDMR, eller en euroskeptisk regjering der PSD samarbeider med de ekstreme partiene (AUR, SOS, POT).
Les også: Riddere, ikke bønder: Romania og Sør-Korea som «offshore balanserere»
Det første alternativet virker lite sannsynlig, ettersom PNLs uformelle leder, Ilie Bolojan, nylig avviste samarbeid med PSD. Etter tre år i koalisjon med PSD, klandrer mange i PNL, inkludert Bolojan, denne forbindelsen for partiets dårlige valgresultat, både i parlamentsvalget og i første runde av presidentvalget 24. november. Der fikk PNLs kandidat Nicolae Ciucă kun åtte prosent av stemmene, et resultat som regnes som pinlig svakt.
På sin side vil de fleste USR-velgerne, som støtter reform og fornyelse, motsette seg ethvert samarbeid med PSD, som i mange år har vært forbundet med korrupsjon og motvilje mot nødvendige reformer.
Det andre alternativet virker også usannsynlig, da dagens PSD, som er noe mer moderat enn tidligere, trolig ikke vil bryte den politiske sperringen mot å samarbeide med ekstreme partier.
Kan en tredje løsning fungere?
En mulig tredje løsning kan være en koalisjon mellom PSD, PNL, UDMR og representanter for Romanias etniske minoriteter. Dette avhenger imidlertid av omfordeling av stemmene fra partier som ikke kom over sperregrensen. Beregninger antyder at en slik koalisjon ville få et knapt flertall, kanskje bare to-tre mandater i underhuset, men ingen flertall i senatet.
Dette kan føre til nyvalg i løpet av få måneder, med dagens PSD-PNL-koalisjon som styrer midlertidig, men med begrenset makt. Parlamentet kan oppløses dersom to statsministerkandidater mislykkes i å få støtte fra et flertall.
Alt avhenger nå av andre runde i presidentvalget, som finner sted 8. desember. Den nye presidenten vil få ansvaret for å utnevne landets neste statsminister.
Dersom den pro-russiske og nasjonalistiske Călin Georgescu, som overraskende vant første runde etter en målrettet kampanje på TikTok, skulle vinne, kan det føre til at enkelte PSD-representanter bryter sperringen og samarbeider med de ekstreme partiene. En slik regjering vil sannsynligvis føre til at Romania blir en pariastat i EU og NATO.
Et valg av Georgescu kan også tvinge PNL og USR til å inngå et motvillig samarbeid med PSD for å motarbeide hans ekstreme politikk.
Les også: Romania må trappe opp innsatsen—spesielt hvis Trump vinner
Dersom Elena Lasconi fra USR vinner, kan det derimot åpne for en nasjonal enhetsregjering, hovedsakelig bestående av teknokrater, kanskje ledet av en politiker som Ilie Bolojan. Lasconi har tidligere foreslått Bolojan som statsminister.
Usikkerheten fortsetter, da første runde av presidentvalget fortsatt er under ettertelling. Dersom uregelmessigheter oppdages, kan Romanias grunnlovsdomstol annullere første runde og kreve omvalg.
Store økonomiske utfordringer
Romanias økonomi står i stampe. Ifølge EU-kommisjonen ventes en vekst på bare 1,4 prosent i 2024, samtidig som landet har EU sitt høyeste inflasjonsnivå, nær fem prosent.
Store kutt i offentlige utgifter er nødvendige. Budsjettunderskuddet er forventet å nå åtte prosent av BNP i 2024, langt høyere enn i 2023. Dersom ingen kursendring skjer, kan gjeldsnivået nå 60 prosent av BNP innen 2026.
Ingen av de sannsynlige regjeringsalternativene virker egnet til å løse dette. En nasjonal enhetsregjering vil trolig slite med å få gjennomført kutt, mens en populistisk regjering med ekstreme partier risikerer å øke utgiftene til farlige nivåer.
På utenrikspolitikk vil en seier for Lasconi sikre fortsatt støtte til Ukraina og styrking av Romanias rolle som en viktig aktør på NATOs østflanke. En seier for Georgescu vil derimot føre til at all støtte til Ukraina opphører.
For bare to uker siden var Romanias politiske landskap kjedelig og forutsigbart. Nå er det blitt alt annet enn det.
