I over to tiår har Stiftelsen for menneskerettigheter, friheter og humanitær hjelp (İnsan Hak ve Hürriyetleri ve İnsani Yardım Vakfı, eller IHH) vært i front for tyrkiske diplomatiske fremskritt, og plantet sine flagg fra Marokko til Indonesia og videre. Under det tosidige banneret av humanitær hjelp og religion har IHH satt sitt omfattende globale nettverk i Ankaras tjeneste.
Alt begynte tidlig på 1990-tallet da Jugoslavia stod i brann. En håndfull islamkonservative aktivister bestemte seg for å grunnlegge en hjelpeorganisasjon for muslimene i Bosnia. Frivillige og donasjoner strømmet raskt til. Unge, motiverte og forent av et felles ideal, følte IHH-pionerene seg kalt til et spesielt oppdrag. For dem fremstod engasjementet som den beste måten å overvinne hverdagens grå ensformighet, arbeide for islamiseringen av massene og fornyelsen av landet. Men snart virket det balkanske perspektivet for snevert, og organisasjonen utvidet sin virksomhet til andre områder: Tsjetsjenia, Palestina, Bangladesh, Burma.
Først skal Gud tjenes
Offisielt ønsker IHH å fremstå så ukontroversiell som mulig. Logoen deres viser en jordklode prydet med en fredsdue. Bare den grønne fargen antyder subtilt den islamske innflytelsen. Stiftelsen minner også om at den opererer på alle fem kontinenter, inkludert blant ikke-muslimske befolkninger som på Haiti og i Japan. For eksempel sendte IHH etter jordskjelvet i 2010 hele 33 tonn humanitære forsyninger til Port-au-Prince. Aktiv i 120 land, sysselsetter IHH 100 000 frivillige og har sete i FNs økonomiske og sosiale råd, et rådgivende organ som samler 4 000 NGO-er.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
