Et bilde som dukket opp på sosiale medier har vekket oppmerksomhet: det sjeldne, nesten myteomspunnede geværet AN-94 Abakan, er i bruk igjen.
Etter flere tiår uten omtale er dette russiske våpenet på nytt tatt i bruk av FSS’ grensevaktstyrker i Dagestan, rapporterer Militarniy i en dybdeartikkel skrevet av den ukrainske militærhistorikeren Andrij Kharuk.
Mange trodde våpenet, som fikk stor oppmerksomhet på 90-tallet, var gått ut av produksjon for godt. Et bilde publisert på X viser imidlertid at FSS’ grensevaktstyrker i Dagestan har tatt det gamle automatvåpenet i bruk.
Glemt våpen fra Sovjet-tiden
AN-94 representerer en spesiell del av russisk våpenhistorie, men det ble aldri vanlig i hæren på grunn av sin kompleksitet, forklarer Kharuk. Våpenet ble utviklet for å overgå den langt mer kjente AK-74 (må ikke forveksles med AK-47, journ.anm.) i presisjon og ble testet av det russiske forsvaret allerede på 1980-tallet. Selv om våpenet bruker «94» etter året 1994, begynte ikke masseproduksjonen før i 1998 ved fabrikken Izhmash i byen Izhevsk.
AN-94 Abakan har lenge vært en kuriositet i den russiske våpenhistorien, men etter et bilde som nylig dukket opp på X, ser det ut til at dette gamle våpenet igjen har funnet sin plass i operativ tjeneste.
Bildet viser at FSS’ grensevaktstyrker i Dagestan benytter det, noe som overrasket mange våpeneksperter, blant dem den ukrainske militærhistorikeren Andrij Kharuk.
– AN-94 er nesten som en eventyrfigur innen våpenhistorien, sier Kharuk, som har fulgt utviklingen tett.
Les også: Kalashnikov starter produksjon av nye AK-rifler i 2025
Han påpeker at våpenet fikk stor oppmerksomhet på 90-tallet, men «forsvant stille fra scenen» etter kort tid. Kharuk, som er ekspert på sovjetisk og russisk våpenindustri, var overbevist om at AN-94 hadde blitt lagt på hylla for godt.
Lang utvikling og krevende design
Utviklingen av AN-94 startet i 1978 da Sovjetunionens forsvarsdepartement etterlyste et mer presist automatvåpen. I 1981 ble det utlyst en konkurranse, og en ung designer, Gennady Nikonov, presenterte sine tidlige modeller. Hans tidlige prototyper inkluderte et uvanlig design der magasinet flyttet seg ved avfyring – noe som senere ble forkastet.
Etter flere justeringer vant Nikonovs design konkurransen i 1987, og i 1997 ble våpenet formelt godkjent under navnet “Nikonov 5,45mm rifle, mod.1994 (AN-94).”
Produksjonen var dog kortvarig, da geværets komplekse struktur gjorde det krevende for rekrutter å mestre. Mens AK-74 kan demonteres på under en time, krevde AN-94 langt mer opplæringstid, noe som førte til at det aldri ble allment innført.
Fordeler og begrensninger
AN-94s største fordel er presisjonen ved de to første skuddene i en serie, som avfyres med en hastighet på 1800 skudd per minutt uten merkbar rekyl.
Men ved kontinuerlig skyting reduseres skuddtakten til 600 skudd per minutt, og våpenet mister sin rekylkompenserende egenskap. Dette gjorde det egnet for spesialstyrker, men begrenset bruken i militære enheter.
Nå er det imidlertid tilbake – en «hilsen fra 90-tallet,» som eksperten uttrykker det. Det gjenstår å se om AN-94 kan tilby noen strategisk fordel i dagens konflikter, eller om det vil forbli et våpen med nostalgisk verdi mer enn militær nytte, avslutter han.
Kalashnikov vil utvikle universell avfyringsrampe for droner
