Kina tar et steg tilbake når Filippinene får støtte fra allierte i Sør-Kinahavet. Nå satser Filippinene på økt samarbeid for å styrke sin sjøforsvarsevne.
Kinesiske styrker holder avstand når de ser filippinske styrker patruljere sammen med andre store nasjoner i Sør-Kinahavet, ifølge en høytstående offiser i den filippinske marinen onsdag, 6. november, skriver PhilStar.
Kontreadmiral Roy Vincent Trinidad, talsmann for den filippinske marinen i Vest-Filippinene, påpekte at kinesiske fartøy viser en annen oppførsel når de møter flernasjonale patruljer, sammenlignet med de som kun er filippinske.
– Vi har lagt merke til en liten endring i oppførselen til den kinesiske marinen og deres maritime milits hver gang vi deltar i flernasjonale maritime aktiviteter, sa Trinidad under et forum arrangert av Stratbase Group.
Kinas maritime styrker, inkludert både krigsskip og deres mindre kjente maritime militsfartøy, har ikke vist truende eller aggressiv oppførsel før, under eller etter Filippinenes felles patruljer i de omstridte områdene, fortalte Trinidad til journalister.
Filippinene har i år gjennomført ti felles maritime aktiviteter med ulike internasjonale partnere, inkludert Australia, New Zealand, Japan, Vietnam, Canada, USA, Storbritannia og Frankrike.
Under en pressekonferanse 22. oktober sa Trinidad at flere felles øvelser er planlagt fremover. – Vi kan forvente mer av dette i tiden som kommer, men vi gir ikke forhåndsvarsling om fremtidige operasjoner, uttalte han.
Selvstendig forsvarsevne
Trinidad delte marinenes observasjon og understreket samtidig Filippinenes planer om å fremme ytterligere maritimt samarbeid, samtidig som de arbeider mot en mer selvstendig forsvarsevne.
Han la til at partnerskap med «likesinnede mariner» gir Filippinene mulighet til å opprettholde sitt maritime forsvar, samtidig som de utvikler sin egen forsvarskapasitet.
– Dette gir oss tid til å bygge opp våre egne ferdigheter, forklarte han.
Les også: Stor internasjonal øvelse i Sør-Kinahavet: Sender en klar melding til Kina
Marinen meldte i september at to kinesiske krigsskip fulgte etter Filippinenes felles øvelser med USA, Japan, Australia og New Zealand. Trinidad påpekte imidlertid at Kina hadde «oppført seg» under øvelsene.
Beherskelse som strategi
Beijing anerkjenner ikke kjennelsen fra 2016 som ugyldiggjorde Kinas territorialkrav i Sør-Kinahavet rettferdiggjort gjennom den såkalte Den nistiplede linjen. Samtidig har arbeidet med en adferdskode for Sør-Kinahavet, som utvikles i samarbeid mellom Kina og ASEAN, gått tregt. Filippinene mener at Kina forsinker fremgangen i arbeidet med dokumentet.
Forsvarsminister Gilbert Teodoro uttalte at det er lite sannsynlig at «konstruktive samtaler» med Kina om en regional adferdskode vil finne sted.
Det siste året har kinesiske styrker i økende grad skygget eller blokkert filippinske skip for å hindre dem i å patruljere eller etterforsyne sine utposter i Vest-Filippinene. Dette gjelder landets 200 nautiske mils eksklusive økonomiske sone (EEZ) i Sør-Kinahavet.
Den mest alvorlige konflikten mellom kinesiske og filippinske styrker fant sted 17. juni, da kinesiske styrker angrep filippinske soldater og tok våpnene deres.
For å unngå unødig vold under møter med utenlandske styrker til sjøs, arbeider militæret nå med å oppdatere sine regler for bruk av makt. Trinidad nevnte hendelsen 17. juni som et eksempel på hvordan «et enkelt skudd kunne ha eskalert situasjonen ute av kontroll.»
– Våre soldater er svært bevisste på at bruk av makt ikke er tillatt for å oppnå oppdragets mål, sa han.
Filippinene følger en «vedvarende tilstedeværelsesstrategi» i Vest-Filippinene, en tilnærming Trinidad sammenligner med anti-opprørstiltak.
– På samme måte som opprør kan vokse der myndighetenes tilstedeværelse er svak, må vi ha en konstant tilstedeværelse i Vest-Filippinene, sa han.
Trinidad understreket at disse utviklingene er i tråd med militærets skifte fra intern sikkerhet til territoriell forsvar, i tråd med president Marcos Jr.s direktiv fra i fjor om å prioritere landets forsvar av egne territorier.
