Taiwans forsvarsminister advarer om at en kinesisk blokade av øya vil få alvorlige konsekvenser for global handel, mens spenningen mellom Taiwan og Kina fortsetter å øke.
Taiwan uttalte 23. oktober at en reell kinesisk blokade av øya vil være en krigshandling med vidtrekkende konsekvenser for internasjonal handel, etter at Kina gjennomførte militærøvelser forrige uke som simulerte en slik situasjon, skriver The Strait Times.
De siste fem årene har Kina, som ser på Taiwan som en del av sitt territorium, nesten daglig gjennomført militæraktiviteter rundt øya. Dette inkluderer krigsøvelser der blokkeringer og angrep på havner har blitt øvd på. Taiwans regjering avviser Kinas krav om suverenitet.
Forrige ukes militærøvelser inkluderte simulering av blokkering av nøkkelhavner og områder, samt angrep på mål til sjøs og på land, ifølge kinesiske myndigheter.
– En kinesisk blokade ville bety at alle fly og skip blir nektet tilgang til et område, ifølge internasjonal lov, sa Taiwans forsvarsminister Wellington Koo til journalister i parlamentet.
– I henhold til FN-resolusjoner regnes dette som en krigshandling, la han til.
Han understreket videre at det er stor forskjell på militære øvelser og en faktisk blokade, både når det gjelder omfanget og innvirkningen på det internasjonale samfunnet.
Global handel truet
En kinesisk blokade av Taiwan vil ha konsekvenser langt utover øya, understreket Koo. En femtedel av verdens frakt passerer gjennom Taiwanstredet.
– Det internasjonale samfunnet kan ikke bare sitte og se på, sa Koo.
Taiwan har lenge forberedt seg på en eventuell blokade, blant annet med tiltak for å sikre matforsyninger. Likevel påpekte Koo at naturgass er et sårbart punkt.
En tjenestemann fra Økonomidepartementet, Hu Wen-chung, sa at Taiwan for øyeblikket har rundt åtte dagers forsyning av flytende naturgass (LNG), men at målet er å øke dette til 14 dager innen 2027. Som en beredskapsplan kan avviklede kullkraftverk tas i bruk igjen.
Økt kinesisk militær aktivitet
Mens forrige ukes øvelser bare varte i én dag, har kinesisk militær aktivitet rundt Taiwan fortsatt. Kina har aldri utelukket bruk av makt for å bringe Taiwan under sin kontroll.
23. oktober kunngjorde Taiwans forsvarsdepartement at en kinesisk hangarskipsgruppe hadde seilt gjennom Taiwanstredet. Skipene, ledet av hangarskipet Liaoning, ble observert på vei nordover etter å ha passert vann nær de Taiwan-kontrollerte Pratasøyene. Liaoning er det eldste av Kinas tre hangarskip.
Les også: Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi
Taiwans styrker fulgte nøye med på flåten, som ble oppdaget natten til 22. oktober. Pratasøyene ligger i den nordlige delen av Sør-Kinahavet.
Kinas forsvarsdepartement har foreløpig ikke kommentert saken.
Økt spenning om stredet
Kinas utenriksdepartement uttalte at siden Taiwan er kinesisk territorium, er det «helt normalt» at kinesiske hangarskip opererer i sitt eget farvann.
Liaoning deltok også i de kinesiske øvelsene nær Taiwan forrige uke, hvor det ble sendt ut fly fra skipets dekk, ifølge taiwanske myndigheter.
Japan meldte i september at samme hangarskip hadde seilt inn i Japans nærliggende farvann for første gang.
Kina har tidligere seilt hangarskip gjennom det strategisk viktige Taiwanstredet, blant annet i desember i forkant av valg på Taiwan.
Kina hevder å ha full jurisdiksjon over det nesten 180 kilometer brede stredet, som er en viktig handelsvei. Taiwan og USA bestrider dette og sier at Taiwanstredet er et internasjonalt farvann. Den amerikanske marinen seiler jevnlig gjennom stredet for å opprettholde retten til fri navigasjon, noe også allierte nasjoner som Canada, Tyskland og Storbritannia har gjort, til Beijings store irritasjon.
Taiwan har vært bekymret for Kinas bruk av kystvakten i de siste øvelsene, og frykter spesielt at kinesiske myndigheter kan borde og inspisere taiwanske sivile skip. Dette ville være et forsøk på å håndheve juridisk kontroll over stredet.
Taiwans kystvakt rapporterte til parlamentet 23. oktober at hvis kinesiske skip forsøker å utføre slike inspeksjoner, vil Taiwans fartøy svare i tråd med prinsippet om «hverken å provosere eller trekke seg tilbake», og vil stoppe slike handlinger med all sin styrke.
USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒
