Det er med en følelse av vantro at vi ser Aserbajdsjan – et land beryktet for sin militaristiske retorikk og handlinger – være vert for COP29, en global konferanse dedikert til fred, bærekraft og klimamotstandskraft.
Mens den aserbajdsjanske regjeringen søker å fremstå som samarbeidsvillig og miljøbevisst, står dens handlinger gjennom tiår, hovedsakelig under og etter Sovjetunionens kollaps, i sterk kontrast til verdiene om fred og solidaritet som ligger til grunn for internasjonale klimainnsatser.
Bare nylig, i september 2020, innledet Aserbajdsjan et brutalt militært angrep (lignende Russlands angrep på Ukraina i 2022) mot den fredelige befolkningen i Nagorno-Karabakh, etterfulgt av nok en militær invasjon av selve Armenia i 2022 som endte med okkupasjonen av mer enn 200 km² av Armenias strategisk viktige territorier. Disse voldshandlingene og maktbruket (de kaller det en spesiell antiterroroperasjon, lik Russlands spesielle militæroperasjon) var ikke isolerte hendelser, men en del av en bredere anti-armensk kampanje som kulminerte i den etniske rensingen og den fullstendige fjerningen av den opprinnelige armenske befolkningen fra Nagorno-Karabakh i september 2023. Dette var ikke bare en geopolitisk konflikt; det var en humanitær katastrofe, utført med presisjon og grusomhet.
Hvordan kan det ha seg at den siviliserte verden hardt kritiserer Russland for sitt autokratiske styre, menneskerettighetsbrudd og militær aggresjon, mens Aserbajdsjan – et annet autokrati med total mangel på grunnleggende menneskerettigheter – nyter støtte fra Vesten? I Aserbajdsjan blir dissentere fengslet for å uttrykke regjeringskritiske synspunkter, og opposisjonen blir kvalt under et undertrykkende regime. Likevel, fordi Aserbajdsjan leverer hydrokarboner til vestlige markeder, får det fortsette uforstyrret. De samme menneskerettighetsbruddene som verden fordømmer i Russland er åpenbart til stede i Aserbajdsjan, men møtes med taushet på grunn av økonomiske og geopolitiske interesser.
Les også: UD bekrefter: Norge sender grenseobservatører til Armenia 🔒
At Aserbajdsjan nå lanserer en «COP29-fredsvåpenhvile» er intet mindre enn et kynisk forsøk på å hvitvaske sine grusomheter. Den samme regjeringen som med makt fordrevet titusenvis av armenere, oppfordrer nå til en «pause» i fiendtlighetene under et klimatoppmøte. Denne hule gesten kommer fra et regime som fortsetter å true Armenia og undergrave regionens stabilitet, med full velsignelse og støtte fra Russland.
Hvordan kan det globale samfunnet akseptere slik hykleri? Mens verden kjemper mot klimaendringer, må vi ikke ignorere den voldelige undertrykkelsen som følger med Aserbajdsjans militaristiske ambisjoner. Å holde COP29 i Baku undergraver ikke bare konferansens troverdighet, men gir også mot til et regime som fortsetter å destabilisere Sør-Kaukasus. Fred kan ikke oppnås gjennom engangsvåpenhviler eller diplomatisk posering. Det krever ekte ansvarlighet og respekt for menneskerettigheter, verdier som Aserbajdsjan konsekvent har brutt.
Når COP29 nærmer seg, la oss huske at sann klimamotstandskraft ikke kan eksistere uten rettferdighet og fred. Å holde dette toppmøtet i Baku sender feil budskap til verden: at man kan gjennomføre etnisk rensing, delta i militær aggresjon og likevel få en plattform til å tale om fred.
Denne teksten har blitt oversatt fra engelsk.
COP29-våpenhvile: La oss forenes for global klimahandling og fred
