Kinas og Russlands felles kystvaktoppdrag i Arktis understreker deres økende interesse i regionen. Samarbeidet er et svar på de økonomiske mulighetene som nye sjøfartsruter gir.
Maritimt personell settes på prøve i Japanhavet ettersom smeltende is åpner opp potensial for sjøfartsruter. Kina og Russland signaliserte tettere bånd og interesse for arktiske sjøfartsruter gjennom sitt første felles øvelses- og patruljeoppdrag for kystvakten tidligere denne måneden, ifølge observatører, skriver South China Morning Post.
Kinas kystvakt opplyste at deres fartøy, Meishan og Xiushan, seilte til Peter den Store-bukta i Japanhavet, også kjent som Østhavet, for øvelsen fra 16. til 20. september.
Kina opplyste at øvelsen testet personell i håndtering av maritim lovhåndhevelse, sikkerhetstrusler, avskjæring av mistenkte kriminelle skip, redning til sjøs og brannslokking.
Les også: Maktspill: Kinas strategiske manøvrer i Europa og det globale sør
Den 21. september la fartøyene ut på patrulje sammen med sine russiske motparter i de internasjonale farvannene i Nord-Stillehavet, sa Kinas kystvakt på sin Weibo-konto.
Patruljen tok skipene nær Arktis, ifølge opptak lagt ut på nettet søndag av Yuyuan Tantian, en sosial mediekanal tilknyttet China Central Television.
Tidligere denne måneden deltok russiske marine- og luftstyrker sammen med Kinas folkelige frigjøringshær i øvelser i samme område. Statlige nyhetsbyrået Xinhua uttalte at aktivitetene ikke var rettet mot tredjepart og ikke var relatert til internasjonale eller regionale spørsmål.
Zhou Bo, seniorforsker ved Tsinghua Universitets senter for internasjonal sikkerhet og strategi, sa at den felles kystvaktpatruljen var ny og «reflekterer et nytt høydepunkt i den politiske tilliten mellom de to landene».
Militær kommentator Song Zhongping uttalte at plasseringen av den felles patruljen nær arktiske sjøfartsruter også viste at Kina ønsket å samarbeide med Russland om Beijings «Polare silkevei»-plan.
Planen ble lansert i 2018 og er utformet for å utnytte ressurs- og sjøfartsmuligheter i Arktis som kan oppstå på grunn av klimaendringer. Arktis Nordvestpassasje forbinder Atlanterhavet og Stillehavet, men er kun åpen deler av året. Smeltende is fra klimaendringer øker muligheten for en permanent sjøvei, noe som vil halvere sjøfartstiden mellom Europa og Asia. Russland, Kina og USA ser alle på ruten som en av de viktigste maritime ressursene dette århundret.
I mai signerte Kinas statsminister Li Qiang og hans russiske motpart, Mikhail Mishustin, en felles kommuniké om utvikling av arktiske sjøfartsruter. Song uttalte at kystvakten ville være ansvarlig for å sikre disse rutene.
– Å sikre sikkerheten til de arktiske rutene samsvarer nært med de praktiske interessene til både Kina og Russland, sa han og la til:
– Det er avgjørende at kystvaktene i de to landene gjennomfører felles patruljer for å sikre sikkerheten til navigasjonsrutene.
Fu Qianshao, en tidligere ekspert på utstyr fra den folkelige frigjøringshæren, uttalte at den felles patruljen var et svar på amerikanske krav over Beringstredet, samt deres samarbeid med Canada og noen nordiske land.
Det var også viktig å forberede seg på eventuelle internasjonale nødsituasjoner.
– Denne ruten passerer gjennom mange land, så det er nødvendig å etablere tilsvarende opplæring i lovhåndhevelse for å forhindre ulykker langs denne ruten i fremtiden, sa Fu.
Malcolm Davis, senior analytiker ved Australian Strategic Policy Institute, uttalte at den felles patruljen var viktigere for Kina enn for Russland.
– Kinas kystvakt er stor og kraftig, og mange av skipene er tidligere fra den folkelige frigjøringshæren, så de er langt mer kapable enn typiske kystvaktskip, sa Davis og avsluttet:
– Ved å øve med russerne, spesielt i dette området, langs Nordøstpassasjen over Sibir, sender Kina et sterkt signal til Moskva – og til andre arktiske stater om at det vil være en aktiv makt i regionen.
Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi 🔒
