Med et økende fokus på dyrevelferd og internasjonalt image, beveger Sør-Korea seg mot å forby hundekjøttindustrien innen 2027. Kompensasjonsordninger for de involverte er nå på bordet, men møter kritikk fra flere hold.
Sør-Korea kunngjorde torsdag en kompensasjonsplan for bønder og arbeidere i den minkende hundekjøttindustrien før et fullstendig forbud trer i kraft i 2027. Forslaget møter imidlertid motstand fra både hundekjøttbønder og dyrevernaktivister, skriver Jakarta Globe.
Forbudet, som ble vedtatt av det sørkoreanske parlamentet i januar, vil etter en tre års overgangsperiode gjøre det ulovlig å slakte, avle og selge hundekjøtt for menneskelig konsum. Brudd på forbudet vil føre til fengselsstraffer på 2–3 år.
Landbruksdepartementet kunngjorde at bønder vil bli tilbudt kompensasjon fra 225 000 won (ca. 1 700 kroner) og opptil 600 000 won (ca. 4 500 kroner) per hund dersom de frivillig avvikler driften før forbudet trer i kraft. Hundekjøttbønder mener imidlertid at tilbudet er utilstrekkelig, da de tidligere har krevd 2 millioner won (ca. 15 000 kroner) per hund. De hevder at forbudet krenker deres rettigheter og truer deres levebrød. Tirsdag ba en sammenslutning av hundebønder om en forlenget overgangsperiode og en mer omfattende kompensasjonspakke.
Les også: Sør-Koreas klimamål dømt som utilstrekkelige
Sangkyung Lee, kampanjeleder for Humane Society International i Sør-Korea, roste regjeringens kunngjøring som et viktig skritt mot å få slutt på hundekjøttindustrien. Han uttrykte imidlertid skuffelse over kompensasjonsplanen og advarte om at den kan motivere bønder til å avle flere hunder for å motta større utbetalinger.
Selv om konsum av hundekjøtt lenge har vært en del av koreansk kultur, har praksisen blitt stadig mer kritisert på grunn av Sør-Koreas økende status som en global kulturell og økonomisk makt. Landet er også unikt ved å ha hundefarmer i industriell skala.
Sør-Koreas bevegelse mot hundekjøtt fikk momentum etter at førstedame Kim Keon Hee uttrykte sin støtte til et forbud, til tross for sterk kritikk fra bønder. Selv om undersøkelser viser at omtrent én av tre sørkoreanere er imot forbudet, spiser de fleste ikke lenger hundekjøtt og støtter et forbud.
Viselandbruksminister Park Beomsu rapporterte at rundt 466 000 hunder for tiden oppdrettes for mat i Sør-Korea. Regjeringen planlegger å oppmuntre bønder til å avslutte avlsvirksomheten før forbudet trer i kraft. Etter forbudet vil de gjenværende hundene enten bli adoptert eller plassert i omsorgssentre i stedet for å bli avlivet.
I tillegg til å kompensere bønder, vil regjeringen tilby økonomisk støtte til slaktere og restauranteiere som blir påvirket av forbudet, samt lavrentelån for å hjelpe dem med å overgå til andre landbruksnæringer. Lokale myndigheter vil også få i oppgave å avvikle hundefarmer og slakterier.
