Filippinenes geopolitikk: Kinas økte press og USAs rolle🔒

I Sør-Kinahavet utfordres Filippinenes suverenitet av Kina i en stadig mer spent kamp om noen mindre rev i de ressursrike Spratlyøyene, men de geopolitiske innsatsene er langt høyere enn det.

I Sør-Kinahavet har flere nasjoner gjort krav på de ressursrike områdene rundt Spratlyøyene. Men særlig viktig er disputten om Second Thomas Shoal og Sabina Shoal mellom Beijing og Manila. Dette er to rev som ligger innenfor Filippinenes internasjonalt anerkjente eksklusive økonomiske sone. Second Thomas Shoal er et viktig fiskested og strategisk knutepunkt, og Kina har økt sin maritime tilstedeværelse for å støtte sine territorialkrav med militær makt. Det internasjonale samfunnet frykter at konflikten kan utløse en større konfrontasjon mellom USA og Kina.

På grunn av at atollene ligger innenfor Filippinenes internasjonalt anerkjente territorialfarvann, besluttet Manila i 1999 å grunnstøte et skip på revet Second Thomas Shoal, «Sierra Madre», et hundre meter langt utrangert amerikansk landgangsfartøy fra andre verdenskrig. Skipet ligger fast på revet og brukes som militærbase; det er ikke mange soldater der, men de er der for å markere filippinsk suverenitet over revet. Men dette er områder som Kina hevder er deres.

Spratlyøyene ligger innenfor Kinas såkalte «ni-stiplede linje», hvor de gjør krav på det meste av Sør-Kinahavet. Beijing rettferdiggjør sine krav gjennom et kart som først ble kjent for omverdenen i 1947, og som viser at hele dette territoriet tilhører Kina. Men i 2016 avgjorde Den internasjonale domstolen (ICJ) at Second Thomas Shoal og Sabina Shoal ligger innenfor Filippinenes eksklusive økonomiske sone, en avgjørelse Kina ikke aksepterer.

Les også: Filippinene og Japan signerer forsvarsavtale

Situasjonen til sjøs har siden bare eskalert, med Kinas maritime styrker – inkludert kystvakten (CCG), den maritime militsen (PAFMM) og marinen (PLAN) – som forsøker å hindre filippinske forsyninger dit. De trakasserer jevnlig filippinske fiskefartøy, kystvakt- og marineskip. Ved hjelp av vannkanoner, lasere, bevisste kollisjoner og til og med bøller bevæpnet med stokker og andre primitive våpen som forsøker å borde filippinske fartøy og angripe besetningen, bruker Kina det som er kjent som «gråsonetaktikker» for å slite ut sin filippinske motstander uten å gå til direkte væpnet konfrontasjon.

Kinas aggressive atferd utgjør nå et mulig konfliktpunkt mellom stormaktene USA og Kina. Washington og Manila har et langt forhold, og USA har en forsvarspakt med Filippinene fra 1951. Det har blitt foreslått at US Navy kan eskortere filippinske forsyningsskip, men myndighetene i Manila har enn så lenge vært avventende med å involvere amerikanerne i håp om å finne en fredelig løsning med Beijing.

Samtidig virker Filippinenes president Ferdinand Marcos Jr. mer og mer resolutt i å forsvare sitt lands suverenitet og har lovet å ikke vike en tomme mot økt kinesisk aggresjon. Han uttalte at Kinas handlinger foreløpig ikke rettferdiggjør å påberope seg forsvarspakten med USA, men understreket også at dødsfall til sjøs forårsaket av Kina vil kunne anses som en krigshandling.

I tillegg kommer kinesisk raseri over stadig økt amerikansk militær tilstedeværelse på Filippinene, som er nært knyttet til den anspente geopolitiske situasjon over Taiwanstredet. Manila insinuerte også nylig at det ikke ville forholde seg nøytralt i tilfelle en kinesisk invasjon av øystaten. Kan situasjonen spinne ut av kontroll?

USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒