Som små stater med store mektige naboer i et svært krevende geopolitisk område, kan det på utsiden se ut som Armenia og Georgia har mye til felles. Kan de ta samarbeidet sitt til det neste nivået?
Over de to siste tiårene har den geopolitiske balansen i Sør-Kaukasus endret seg dramatisk, som følge av en rekke dramatiske sikkerhetspolitiske hendelser ikke sett siden Sovjetunionens kollaps. Det hele begynte med den russiske invasjonen av Abkhasia og Sør-Ossetia i Georgia i 2008, som signaliserte Russlands tilbakekomst som en revansjistisk imperialist makt i det internasjonale systemet, samt begynnelsen på slutten av det som har blitt kjent som den «regelbaserte internasjonale ordenen».
Videre kan Aserbajdsjans raske militære suksess mot Armenia i 2020-2021 i den andre krigen om Nagorno-Karabakh også anses som en geopolitisk milepæl i regionen. Dette markerte slutten på Russlands rolle som regionens «overherre» og ga den tyrkisk-aserbajdsjanske aksen en betydelig seier og et geopolitisk innflytelsesløft i Sør-Kaukasus. På et bredere geostrategisk plan, illustrerer krigen Kremls stadige tap av innflytelse i hele sin tradisjonelle post-sovjetiske innflytelsessfære.
Videre, som følge av krigen mot Ukraina, fortsetter Russlands innflytelse i Sør-Kaukasus å være ytterligere under press. Den utfordrende militære situasjonen på bakken svekker Russlands militære kapasitet til maktprojisering i regionen. Samtidig synes mektige krefter i alle de sørkaukasiske nasjonene – Georgia, Armenia og Aserbajdsjan – å være stadig mer samstemte i sitt ønske om å fjerne russisk innflytelse fra regionen en gang for alle, til tross for betydelige forskjeller mellom de to sistnevnte.
I dette nye geopolitiske mijøet, er det to av de sørkaukasiske nasjonene som ser ut til å ha ekstra mye til felles. Både Armenia og Georgia er små stater uten store gass- og oljeforekomster og en «geopolitisk storebror» som tilbyr beskyttelse (i motsetning til Aserbajdsjan), og de har mye å tjene på å ha et tettere forhold mellom seg. I begynnelsen av året undertegnet derfor Jerevan og Tbilisi en avtale om å ta forholdet sitt til det neste nivået gjennom signeringen av en avtale om strategisk samarbeid.
Men dette samarbeidet er fortsatt helt på barnestadiet og det er knyttet mye usikkerhet til hva det egentlig vil bety i praksis. For å forsøke å bli litt klokere på det bilaterale forholdet mellom disse to små, men geostrategisk viktige nasjonene i Sør-Kaukasus, har Geopolitika derfor tatt kontakt med to geopolitiske analytikere fra begge land:
Georgiske Victor Kipiani er grunnlegger og leder av tenketanken GeoCase. Hans interesser inkluderer internasjonale relasjoner, sikkerhet, styresett, implikasjoner av den globale orden for Georgia og for dets nabolag og makroøkonomi. Han dekker regelmessig disse emnene både i engelske og georgiske medier. Han er også en hyppig kommentator på den siste politiske utviklingen i Georgia så vel som på ulike globale geopolitiske trender og hendelser.
Armenske Gevorg Malikyan fungerte som utenrikspolitisk rådgiver for Armenias tidligere president Armen Sarkissian fra 2018 til 2022. Han er også grunnlegger av tenketanken Armenian Institute for Resilience & Statecraft. Melikyan er hyppig sitert i i armensk media og opptrer ofte på TV i landet for å diskutere og kommentare geopolitiske forhold.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Kontroversiell lov vedtatt i Georgia: Et geopolitisk skifte mot Russland? 🔒