Italienske politikere vil la den lenge diskuterte Messina-brua mellom fastlandet og Sicilia, til en kostnad på 13,5 milliarder euro (ca. 143 milliarder NOK), regnes som NATO-forsvarsutgift. Formålet er å nå NATOs nye mål om 5 prosent av BNP til forsvar og sikkerhet innen 2035.
Brua, som allerede har vært diskutert i flere tiår, kan bli verdens lengste hengebru med et spenn på 3,3 kilometer. Den er planlagt å kunne ta både biler og tog. Det melder Politico.
Etter at han tiltrådte som USAs president i januar 2025 har Donald Trump krevd at Nato-landene må bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Det åpnes likevel for at 1,5 prosentpoeng kan brukes på sikkerhetsrelatert infrastruktur.
Italias regjering mener bruprosjektet kan telles som en del av den nye sikkerhetsdelen på 1,5 prosent. Statsrådene Antonio Tajani og Matteo Salvini sier brua gir strategisk betydning for NATO, ikke bare økonomisk gevinst. Et regjeringsrapport i april understreket dette synet.
Foreløpig er ingen formell avgjørelse fattet. Regjeringen planlegger nærmere samtaler for å avklare mulighetene, både med NATO og internt i statsapparatet.
Statsminister Giorgia Meloni jobber også med EU-budsjettregler, i håp om å bruke fleksibilitet for å merke slike infrastrukturprosjekter som forsvarsrelatert uten å bryte budsjettreglene.
Ifølge en Europarådsvurdering støtter kun 17 prosent av italienerne økte forsvarsutgifter, den laveste andelen blant 12 europeiske land.
Sicilia er Italias sørligste region. Et smalt sund skiller øya og dens 1,2 millioner innbyggere fra nærmeste fastlandsnabo, regionen Calabria.
Italia krever forsvarsobligasjoner og egne fond i EUs budsjettforhandlinger
