Atompolitikken er igjen i rask bevegelse, og gamle sikkerhetsgarantier smuldrer opp samtidig som nye risikoer vokser frem. Midt i dette forsøker fagmiljøer å forstå hvor farlig situasjonen egentlig er – og hvilke valg som fortsatt kan bremse utviklingen.
Da Russland innledet fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, fryktet mange det verste: at en stor konvensjonell krig på europeisk jord kunne tippe over i kjernefysisk utveksling. Tre år senere henger atomvåpnene fortsatt som en skygge over konflikten. Men samtidig har noe som er mindre synlig en begrensende effekt på bruken av atomvåpen: institusjoner og normer som er møysommelig bygget opp gjennom tiår.
Det var kjernen i en vidtfavnende forelesning og samtale ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) om «Russland og globale kjernefysiske risikoer» med Pavel Podvig – en ledende ekspert på russiske atomstyrker ved United Nations Institute for Disarmament Research (UNIDIR) og direktør ved Russian Nuclear Forces Project.
Arrangementet – i regi av NUPIs RUSSNETT-prosjekt og støttet av Bellona – favnet prøvesprengningspolitikk og erosjon av traktater til slagmarksscenarier, og til slutt det store spørsmålet: Hva skjer med atomspredningspresset i en verden der rustningskontrollen rakner?
Konklusjonen var tydelig nok: Vi befinner oss i en kjernefysisk krise, men den er ikke en naturkraft. Den oppståtte krisen er et resultat av valg, samtidig som andre valg fortsatt er mulig.
Et smuldrende rammeverk – styrt av valg, ikke skjebne
Podvig startet foredraget med en liste over kjente problemer: Nedrustningsavtalen New START, inngått mellom USA og Russland i 2010, har vært suspendert i nesten to år og utløper i februar 2026 uten at en etterfølger er på plass; Prøvestansavtalen (CTBT) er under åpent politisk press med uklare konsekvenser; hvilken vei Iran vil ta i atomspørsmålet er uklart; og debatten om en «alliert atomspredning» – om USAs allierte vil skaffe seg atomvåpen – øker bekymringsfullt fra Europa til Øst-Asia.
Videre påpekte Podvig at det pågår et treparts atomvåpenkappløp mellom USA, Russland og Kina, og det er en destabiliserende faktor i internasjonale relasjoner. I tillegg moderniserer alle atomvåpenstater sine arsenal, og nye systemer gjør verifikasjon vanskeligere, som igjen fører til at tilliten mellom partene eroderer.
Les også: Risikoen for økt atomproliferasjon i skyggen av Ukraina-krigen 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Hvordan Moskva og dets allierte undergraver ikkespredningsregimet
