Fra grensesamarbeid til globale avtaler, Usbekistan har de siste årene gått fra regional isolasjon til å bli en nøkkelspiller i Eurasias økonomi.
I juni 2025 var Tasjkent vertskap for sitt fjerde internasjonale investeringsforum – et milepælsarrangement som har blitt selve kjennemerket for det nye Usbekistan. Forumet samlet over 8 000 deltakere, blant dem nærmere 3 000 representanter fra rundt 100 land, inkludert Russland, Kina, USA, den arabiske verden og land i Europa, Asia og Afrika. Tilstedeværelsen av ledere fra store internasjonale institusjoner som Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling og BRICS’ New Development Bank understreket Usbekistans fremvekst som en av verdens mest attraktive investeringsdestinasjoner.
Forumet resulterte i signerte avtaler verdt 30,5 milliarder dollar – en økning på 15 % fra 2024 (26,6 milliarder) og nesten fire ganger mer enn ved det første forumet i 2022 (7,8 milliarder). Planene om å åpne et kontor for Den europeiske investeringsbanken i Tasjkent, sammen med kredittvurderingsbyråene Moody’s og S&P sine oppjusteringer til «positiv» utsikt, viser sterk internasjonal tillit til Usbekistans reformkurs og økende integrasjon i globale finansmarkeder.
Denne institusjonelle anerkjennelsen kommer samtidig som Usbekistan fullfører en bemerkelsesverdig sjuårig overgang fra en lukket økonomi til en dynamisk investeringsdestinasjon som stadig tiltrekker seg internasjonal kapital og forretningsinteresse.
Landets økonomiske forvandling gjenspeiles tydelig i makroøkonomiske resultater. Ifølge IMF har Usbekistans BNP økt fra 69,7 milliarder dollar i 2017 til 115 milliarder i 2024, med en reell BNP-vekst på 6,5 % i 2024 – blant de høyeste i regionen.
Denne vedvarende veksten viser effekten av pågående strukturelle reformer. Industrisektoren har hatt en spesielt imponerende utvikling, med produksjonen økt 1,6 ganger siden 2017. Den står nå for over 85 % av total industriproduksjon og utgjør en av Sentral-Asias mest utviklede industribasiser.
Bruttoproduktet fra sektoren har økt kraftig – fra 2,7 milliarder dollar til 28,8 milliarder – og myndighetene sikter mot 45 milliarder innen 2030 gjennom videre modernisering og utvikling av verdikjeder.
En av hoveddriverne bak Usbekistans økonomiske forvandling har vært det kraftig forbedrede investeringsklimaet, oppnådd gjennom omfattende strukturelle reformer. Den banebrytende investeringsloven fra 2019 innførte viktige garantier, inkludert vern mot ekspropriasjon, rett til å overføre fortjeneste ut av landet, tilgang til internasjonal voldgift, skatteinsentiver og en strømlinjeformet «én-dør»-ordning. Kombinert med valutaliberalisering, administrativ deregulering og fordeler i spesialøkonomiske soner, har dette skapt et av Sentral-Asias mest attraktive investeringsmiljøer.
Resultatene taler for seg: Mellom 2017 og 2024 tiltrakk Usbekistan seg investeringer på til sammen 188 milliarder dollar, inkludert 87 milliarder i utenlandske direkteinvesteringer. Antallet utenlandsk-eide virksomheter økte 3,2 ganger til over 16 000, noe som viser voksende internasjonal tillit til landets forretningsklima.
Les også: Usbekistans nye vei mellom stormakter 🔒
Et viktig steg i investeringsstrategien var etableringen av Usbekistans nasjonale investeringsfond (UzNIF), med 1,68 milliarder dollar i startkapital forvaltet av det globale investeringsselskapet Franklin Templeton. Som Marius Dan, leder for Sentral-Asia i Templeton Global Investments, uttalte: “Internasjonale institusjonelle investorer anerkjenner i økende grad både effektiviteten i Usbekistans reformer og klarheten i den strategiske retningen – de er ivrige etter å delta i landets vekst.”
UzNIF fungerer som en inngangsport for globale investorer til en diversifisert portefølje av usbekiske eiendeler i sentrale økonomiske sektorer.
Den voksende internasjonale tilliten skyldes mer enn bare nasjonale reformer – den viser Usbekistans endrede geopolitiske og økonomiske rolle både regionalt og globalt. Flere omveltende faktorer har drevet denne utviklingen.
For det første har en aktiv utenrikspolitikk styrket landets samarbeid med internasjonale og regionale organisasjoner. Siden 2017 har Tasjkent foreslått over 300 konkrete initiativer i fire store eurasiske samarbeidsblokker: 105 i Shanghai Cooperation Organization (SCO), 102 i Samveldet av uavhengige stater (SUS), 76 i Organisasjonen av tyrkiske stater (OTS) og 20 for samarbeid med Den eurasiske økonomiske union (EAEU) – noe som viser Usbekistans voksende lederrolle i regionale spørsmål.
Gjennom en flerretningsstrategi i utenrikspolitikken opprettholder landet konstruktive forbindelser med alle store partnere – Russland, Kina, USA og EU – med mål om å støtte nasjonale utviklingsmål. Denne balanserte diplomatiske linjen bygger både politisk tillit og økonomiske muligheter og posisjonerer landet som et voksende knutepunkt for rettferdig internasjonalt samarbeid.
Den sentralasiatiske dimensjonen
For det andre har Sentral-Asia opplevd økt stabilitet. Til tross for globale konflikter og regionale spenninger, har området bevart en atmosfære av naboskap og gjensidig fordelaktig samarbeid.
Tidligere sett på som splittet, fremstår Sentral-Asia nå med et enestående nivå av tillit og samhold – mye drevet av Usbekistans politiske lederskap. President Shavkat Mirzijojevs initiativ om å opprette konsultasjonsmøtene mellom Sentral-Asias statsoverhoder (C5) har vært avgjørende, supplert av strategiske avtaler. Viktigst er utviklingskonseptet «Sentral-Asia 2040», som uttrykker regionens felles visjon og formaliserer langsiktige partnerskap.
En milepæl kom i april 2024 med undertegningen av Khujand-erklæringen om evig vennskap mellom Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan – den første avtalen av sitt slag siden uavhengigheten – sammen med en treparts avtale om grensedemarkering.
Denne historiske avtalen løste en av regionens mest sensitive geopolitiske utfordringer: den endelige fastsettelsen av omstridte grenser som lenge hadde skapt spenning.
Forholdet mellom Usbekistan og Kirgisistan viser fremgangen: Grensepassering er forenklet, og innreise med ID-kort (uten pass) er tillatt. Resultatet er at 3 millioner kjøretøy krysset Usbekistans grenser i 2024. Ved bare ett grensepunkt, «Dostuk» i Osj, Kirgisistan, passerer opptil 20 000 mennesker daglig – mot bare 300–500 i 2016. På åtte år har antallet grenseoverganger tredoblet seg til 25, noe som har styrket mobiliteten betydelig.
Usbekistan fortsetter å fremme en bred agenda for å styrke regionalt samarbeid, utvikle et felles marked, bygge felles transport- og energiinfrastruktur og etablere et felles sikkerhetssamfunn.
Et lovende spor er økt kontakt med Sør-Asia, hvor markeder som utgjør 25 % av verdens befolkning og 5,22 billioner dollar i BNP (ifølge IMF) ligger innenfor to timers flytid.
Med erkjennelsen av at Sentral-Asia kan bli en viktig logistikk- og produksjonskorridor mellom Europa og Sør-Asia, arbeider Tasjkent for å stabilisere Afghanistan og integrere landet i regionale økonomiske bånd. Eksperter mener at en fullstendig integrasjon – innen energi, transport og matsektor – kan bidra til at det islamske emiratet går over til «fredelige spor» og etter hvert blir en ansvarlig aktør i internasjonale relasjoner.
Den første sesjonen av «Termez-dialogen om forbindelser mellom Sentral- og Sør-Asia» i mai 2025 viste praktisk fremgang i denne retningen. Arrangementet ble organisert av Institutt for strategiske og regionale studier i samarbeid med Usbekistans utenriksdepartement.
Forumets agenda prioriterte regional sikkerhet og stabilitet, med vedvarende trusler som terrorisme, ekstremisme og narkotikahandel. Hovedmålet med «Termez-dialogen» er å etablere et nytt rammeverk for konfliktfrie relasjoner, basert på samarbeid for gjensidig velstand.
Ved å virkeliggjøre denne visjonen om transregional tilknytning vil Sentral-Asia bli en viktig økonomisk korridor mellom Sør-Asia og Europa.
For det tredje har Sentral-Asia gjennomgått en økonomisk forvandling. I løpet av det siste tiåret har regionen hatt en gjennomsnittlig årlig BNP-vekst på 6,2 % – mer enn dobbelt av det globale snittet på 2,6 %. IMF anslår at denne veksten vil fortsette til minst 2028, og overgå utviklingsøkonomiene generelt.
Regionen har unike konkurransefortrinn: en ung og voksende arbeidsstyrke, rike naturressurser og en strategisk beliggenhet som knytter Europas og Asias største markeder.
Les også: Usbekistan satser stort på utvinning av «det usynlige gullet» 🔒
Sentral-Asia er en av verdens yngste og mest dynamiske regioner, med befolkningen økt fra 55 millioner i 2000 til 83 millioner i dag, og forventet å overstige 100 millioner innen 2050, ifølge FN. Medianalderen er bare 28,7 år – betydelig lavere enn i Kina og Europa – og gir en sterk og voksende arbeidsstyrke.
Ressursrikdommen er enorm: rundt 20 % av verdens uranreserver, 17,2 % av verdens oljeforekomster og 7 % av gassreservene. Regionen er blant de 20 største produsentene av kull og elektrisitet, og har store andeler av strategiske mineraler: 39 % av verdens mangan, 30 % av krom, 20 % av bly og 5 % hver av titan, kobber, aluminium, kobolt og molybden.
Sentral-Asia ligger i skjæringspunktet mellom store transportkorridorer, midt mellom fremvoksende maktsentre som Kina, Iran, Pakistan, Tyrkia og India.
Usbekistans investeringsappell skyldes ikke bare nasjonale reformer og økonomisk vekst, men også en sofistikert regional utviklingsmodell som kombinerer institusjonell modenhet, koordinert politikk og internasjonalt samarbeid.
Økonomisk snuoperasjon
Vi er vitne til en historisk forandring: Usbekistan går fra å være en perifer aktør til å bli et av Eurasias sentrale økonomiske knutepunkt.
Denne systemiske forvandlingen skaper ringvirkninger i hele Sentral-Asia, der Usbekistans suksess bidrar til å løfte regionen som en viktig bro mellom verdens største økonomier – fra Europa til Sør-Asia.
Resultatene fra det fjerde internasjonale investeringsforumet i 2025 handler om mer enn økonomiske gevinster – de markerer fremveksten av et nytt vekstsenter i den globale økonomiske strukturen. Sentral-Asia trer frem som «regionen for fremtiden»: ung, dynamisk, ressursrik og av avgjørende geostrategisk betydning.
I en usikker global økonomi tilbyr Tasjkent ikke bare makroøkonomisk stabilitet og pålitelighet, men også muligheten til å forme Eurasiens nye økonomiske virkelighet. I denne sammenhengen går president Shavkat Mirzijojevs forumuttalelse om initiativet «Enhetlig investerings- og handelsområde i Sentral-Asia» langt utover retorikk – det er en konkret handlingsplan for de kommende årene.
Det nye «store spillet»: Energireserver og naturressurser i Sentral-Asia 🔒
