Viktige utenrikspolitiske veivalg ble lagt frem i årets presidenttale.
Den årlige presidenttalen til parlamentet og befolkningen i Usbekistan har utviklet seg til å bli et sentralt holdepunkt i den nasjonale politiske kalenderen. Talen er en strategisk oppsummering som følges tett både av innenlandske aktører og det internasjonale samfunnet for å få kunnskap om landets kurs. Talen som ble holdt sent i desember 2025 markerer et veiskille i landets historie ved at Usbekistans BNP har nådd 145 milliarder dollar ifølge Verdensbankens data. Denne milepælen ble nådd tidligere enn antatt i den nasjonale utviklingsstrategien, og signaliserer at tempoet i den økonomiske moderniseringen har akselerert.
Den sterke økonomiske veksten gir det nødvendige handlingsrommet for et sprang i teknologisk selvstendighet. I en tid preget av full digitalisering prioriterer Usbekistan egen rom- og satellittinfrastruktur. Kunngjøringen om oppskytingen av en nasjonal satellitt ventes å gi ny kraft til den innenlandske IT- og telekomsektoren. Samtidig gjenoppliver landet sin historiske vitenskapelige arv som kan spores tilbake til Mirzo Ulugbeks astronomiske gjennombrudd på 1400-tallet, og starter et program for å sende den første usbekiske kosmonauten ut i verdensrommet.
Drivkraften bak disse reformene er et strategisk fokus på menneskelig kapital. Med over 220 universiteter i drift i landet i dag, mange av dem private, utvider Usbekistan raskt sin utdanningskapasitet. Et kjerneelement i denne satsingen er El-Yurt Umidi-stiftelsen, som finansierer internasjonal topputdanning av spesialister som vender tilbake for å bruke sin globale kompetanse i statens tjeneste.
En ny æra for diplomatisk lederskap
Usbekistan har i praksis utviklet seg til å bli en av de fremste kontinentale plattformene for diplomati på høyt nivå. Det siste året har landet vært vertskap for den 150. generalforsamlingen i Den interparlamentariske union, UNESCOs generalkonferanse, toppmøtet «Sentral-Asia – Den europeiske union», og Det internasjonale klimaforumet.
Kanskje den viktigste prestasjonen i usbekisk diplomati er det grunnleggende skiftet i den regionale dynamikken. Sentral-Asia, som tidligere var preget av isolasjon og uløste grense- og vannkonflikter, er i ferd med å utvikle seg til en foregangsmodell for regional integrasjon. Selv om regionen ennå ikke har en formell struktur som ASEAN eller EU, nådde de konsultative møtene mellom statsoverhodene (igangsatt i 2018) et nytt nivå på det 7. toppmøtet i 2025. Vi9ktige forslag til institusjonalisering omfattet:
- etablere et permanent sekretariat på rullerende basis
- oppgradere de nasjonale koordinatorenes rang til som spesielle presidentrepresentanter
- opprette et råd av eldste for å ta i bruk respekterte samfunnsaktørers visdomm i «folkediplomatiet»
Den regionale tyngden ble ytterligere bekreftet i 2025, da Aserbajdsjan sluttet seg til rammen for de konsultative møtene og dermed bandt Kaukasus og Sentral-Asia tettere sammen.
Konfliktløsning og en renessanse av «Silkeveien»
En avgjørende suksess har vært nedtrappingen av spenningene langs grensene, særlig konflikten mellom Kirgisistan og Tadsjikistan som ble innledet i 2022. Gjennom Usbekistans mekling ble en historisk grenseavtale undertegnet i Khujand i mars 2025, ledsaget av en erklæring om evig vennskap. Dette ble fulgt av fredsforumet Fergana i oktober 2025, der representanter fra alle tre landene deltok i en åpen dialog uten sidestykke om fremtiden for Ferganadalen.
Les også: Ferganadalen: Et etnisk brennpunkt i hjertet av Sentral-Asia 🔒
Økonomisk går Usbekistan i spissen for en «Silkevei-renessanse». Ved å bevege seg bort fra å være geografisk innelåst, posisjonerer landet seg som en sentral «landbro» mellom øst og vest, nord og sør. Usbekistan er en aktiv deltaker i flere store transportkorridorer, blant annet Midtkorridoren, Nord–Sør og den transafghanske korridoren.
Pragmatisme og sørlig tilknytning
Et kjennetegn ved den nåværende utenrikspolitiske linjen er økonomisk pragmatisme. Usbekistan retter i økende grad blikket mot Sør-Asia, som ses både som et enormt marked og som en inngang til havnene ved Det indiske hav. «Termez-dialogen» i 2025 understreket denne visjonen om forbindelser på tvers av regioner. I denne sammenhengen betraktes Afghanistan ikke som en pariastat, men en avgjørende transittpartner. Tasjkent fastholder at det å ignorere Afghanistan bare forverrer ustabiliteten; i stedet tar landet til orde for økt humanitær bistand og for å integrere Afghanistan i regionale energi- og transportprosjekter som TAPI og CASA-1000.
Endelig er den pragmatiske tilnærmingen med tett samarbeid med globale finansinstitusjoner forsterket. I samarbeid med IMF, Verdensbanken, Den asiatiske utviklingsbanken (ADB), Den islamske utviklingsbanken (IDB), Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) og Den asiatiske banken for investeringer i infrastruktur(AIIB) fortsetter Usbekistan å modernisere infrastrukturen og gå over til bærekraftig energi.
Avslutning
Tiltakene som ble presentert i presidenttalen, bekrefter Usbekistans posisjon som et av de sentrale geopolitiske og økonomiske knutepunktene i Eurasia. Ved å balansere ambisjoner innen høyteknologi og utvikling av humankapital med en sofistikert og aktiv utenrikspolitikk, tilpasser Tasjkent seg ikke bare en verden i endring – byen er med og former den regionale arkitekturen. Usbekistans rolle som mekler og kommersiell bro sikrer at landet forblir en viktig garantist for stabilitet og framgang i hjertet av kontinentet.
Balansering mellom Øst og Vest: Usbekistans nye utenrikspolitikk
