Usbekistan vil bli en nøkkelaktør for utvinningen av kritiske mineraler, inkludert sjeldne jordarter, midt i en geopolitisk kamp om forsyningskjeder.
I møte med geopolitisk uro og geoøkonomiske hindringer for velfungerende globale markeder, satser Usbekistan tungt på å utvinne landets store forekomster av kritiske mineraler, inkludert sjeldne jordarter. Landet, som sin sentralasiatiske nabo Kasakhstan, har store forekomster av det som ofte klisjéaktig har blitt omtalt som «den nye oljen» eller «det usynlige gullet».
Tasjkent øyner nå et nytt industrieventyr basert på disse strategiske viktige råvarene, og frir til utenlandske aktører, spesielt Europa, til å ta del i utviklingen.
Store forekomster
Ifølge det usbekiske ministeriet for gruvedrift og geologi, har Usbekistan reserver av 28 typer kritiske mineraler, inkludert: Kobber, litium, grafitt, germanium, wolfram, vanadium, tantal, niob, samt store forekomster av diverse sjeldne jordarter. Utvinningen av disse er erklært som en av hovedprioritetene i landets utviklings- og gruvestrategi.
Tasjkent satser derfor nå stort på å etablere et helt økonomisk økosystem knyttet til utvinningen, produksjonen og foredlingen av disse ressursene, som er helt essensielle for morgendagens teknologier. De brukes i alt fra halvledere, neste generasjons batterier, elektriske kjøretøy, fornybare energisystemer, samt all mulig moderne elektronikk og medisinsk utstyr.
Geopolitisk uro og geoøkonomiske hensyn
I en tid hvor geopolitiske spenninger og stormaktskonkurransen mellom USA og Kina definerer global politikk, har kontroll over produksjonen av kritiske mineraler – spesielt sjeldne jordarter – blitt viktigere enn noen sine. Kina, som har satset tungt på utvinningen, produksjonen og foredlingen av disse strategisk viktige ressursene helt siden midten av 1980-tallet, har for lengst opparbeidet seg et kvasi-monopol i det globale markedet.
Kina bygde sin dominans ved å mestre hele verdikjeden, fra utvinning til ferdig produkt. Resultatet er at landet i dag kontrollerer over 60 % av den globale produksjonen av sjeldne jordarter og, enda viktigere, 90 % av verdens raffineringskapasitet. Dette kvasi-monopolet gir Kina en avgjørende innflytelse over verdensøkonomien. Beijing nøler ikke med å bruke denne kontrollen som et geoøkonomisk pressmiddel for å tvinge frem konsesjoner – ikke bare politiske, men også økonomiske – når det gagner egne interesser.
Les også: Strategisk feilvurdering: Fensfeltet, sjeldne jordarter og nasjonal kontroll
Som en del av handelskrigen med Washington, har Beijing derfor innført omfattende eksportrestriksjoner på kritiske mineraler og sjeldne jordarter – ikke bare rettet mot USA, men også mot en rekke andre land. Men idet Kina bruker sin kvasi-monopolistiske kontroll over «det usynlige gullet» for å fremme geostrategiske mål, har det oppstått et kappløp blant verdens stater for å bygge opp egne industrier og svekke Kinas jerngrep på sektoren.
Store ambisjoner midt i geopolitisk uro
Usbekistan ser derfor nå sitt snitt til å tjene på den globale geopolitiske uroen og tilhørende kompliserte globale geoøkonomiske situasjonen. Tasjkent satser ikke bare tungt på å gjøre seg til et knutepunkt for utvinningen, men også for produksjonen og foredlingen av kritiske mineraler og sjeldne jordarter.
I sin åpningstale under åpningen av Tashkent Investment Forum i forrige uke la Usbekistans president, Shavkat Mirziyoyev, frem de store ambisjonene han har for landet sitt. Målet er ikke bare å være en simpel råvareleverandør, men å etablere en rekke innlandsindustrier høyere opp i verdikjeden i produksjonen av disse strategisk viktige ressursene:
– Usbekistan har store reserver av mineraler, blant annet wolfram, molybden, magnesium, litium, grafitt, vanadium, titan og flere andre. Totalt er verdien av våre underjordiske ressurser anslått til 3 billioner dollar, sa han og presiserte:
– Vi har alle forutsetninger for å gjøre regionen vår til et knutepunkt for produksjon av høyverdiprodukter basert på mineraler. I denne forbindelsen bygger vi «Fremtidens metaller»-teknoparker i Tashkent- og Samarkand-regionene.
Milliardinvesteringer
Ifølge Usbekistans første viseminister for gruvedrift og geologi, Omonullo Nasritdinhodjaev, satser landet tungt på å etablere egne firmaer for å utvinne ressursene. Hovedaktøren i den nye sektoren blir det usbekiske teknologiske metallverket (UzTMP), etablert i 2024 ved det vitenskapelige og industrielle senteret for sjeldne metaller og harde legeringer, som inngår i Almalyk gruve- og metallurgiske kompleks (AMMC).
– UzTMP skal gjennomføre over 70 prosjekter innen kritiske mineraler til en samlet verdi av 1,6 milliarder dollar innen 2028, noe som vil bidra til å tiltrekke investeringer, sa Nasritdinkhodjaev under en tale i den internasjonale konferansen MINEX Central Asia 2025, som finner sted i Usbekistan denne uken.
Les også: Det usynlige gullet: Hvordan sjeldne jordarter tegner opp verdensordenen på nytt
Ifølge ham er nøkkelprosjektene som skal settes i gang de neste tre årene knyttet til utvinning av wolfram-, litium- og molybdenforekomster. Det ventes at inntektene fra disse områdene vil overstige 1,5 milliarder dollar innen 2028. I 2025 planlegger UzTMP å produsere 842 tonn molybden, 96 tonn wolfram, 37,7 tonn harde legeringer, samt tellur, selen og rhenium. Inntektene i år er anslått til 70 millioner dollar, hvorav mer enn 50 millioner vil komme fra eksport.
Europeisk hjelp
Europa, som febrilsk leter etter trygge forsyningskilder til kritiske mineraler og sjeldne jordarter for å diversifisere vekk fra Kina, ønskes mer enn velkommen til å ta del i dette nye og lovende usbekiske industrieventyret.
Under en samtale med lederen for den Tasjkent-baserte tankesmien Development Strategy Center i forrige uke, kom tenketankens leder, Eldor Tulyakov, med en klar oppfordring til Europas politiske ledere og europeiske selskaper:
– Produksjonsanlegg for kritiske mineraler finnes i Navoi- og Tasjkent-regionene. Usbekistan er allerede blant verdens ti største produsenter av gull og uran, og det finnes mange andre materialer hvor produksjonen kan økes. Men for å få til det trenger vi nytt utstyr, moderne teknologi og faglig kompetanse, forklarte han til Gepolitika.
Tulyakov spesifiserte at dette er kompetanse Europa i stor grad besitter og at europeiske land er blant Usbekistans foretrukne samarbeidspartnere. Han oppfordret derfor europeiske selskaper til å ta del i utviklingen av sektoren og ser for seg et vinn-vinn samarbeid fremover:
– Dette er en utmerket måte for å bygge reelle kommersielle bånd til Europa. Ja, Usbekistan er rikt på slike ressurser, og leting og utvinning er en prioritert oppgave, men vi trenger assistanse. Tilgang på moderne teknologi er avgjørende. I denne sammenhengen besøkte nylig en stor svensk delegasjon oss med dette for øye. Deres utstyr holder høy kvalitet og er etterspurt, og møtene med usbekiske myndigheter skal ha vært produktive.
Red. anm. I denne artikkelen brukes “kritiske mineraler” som samlebetegnelse; “sjeldne jordarter” er en særlig viktig del av denne gruppen.
[/ihc-hide-content]
