Usbekistan satser stort på utvinning av «det usynlige gullet» 🔒

Usbekistan vil bli en nøkkelaktør for utvinningen av kritiske mineraler, inkludert sjeldne jordarter, midt i en geopolitisk kamp om forsyningskjeder.

I møte med geopolitisk uro og geoøkonomiske hindringer for velfungerende globale markeder, satser Usbekistan tungt på å utvinne landets store forekomster av kritiske mineraler, inkludert sjeldne jordarter. Landet, som sin sentralasiatiske nabo Kasakhstan, har store forekomster av det som ofte klisjéaktig har blitt omtalt som «den nye oljen» eller «det usynlige gullet».

Tasjkent øyner nå et nytt industrieventyr basert på disse strategiske viktige råvarene, og frir til utenlandske aktører, spesielt Europa, til å ta del i utviklingen.

Store forekomster

Ifølge det usbekiske ministeriet for gruvedrift og geologi, har Usbekistan reserver av 28 typer kritiske mineraler, inkludert: Kobber, litium, grafitt, germanium, wolfram, vanadium, tantal, niob, samt store forekomster av diverse sjeldne jordarter. Utvinningen av disse er erklært som en av hovedprioritetene i landets utviklings- og gruvestrategi.

Tasjkent satser derfor nå stort på å etablere et helt økonomisk økosystem knyttet til utvinningen, produksjonen og foredlingen av disse ressursene, som er helt essensielle for morgendagens teknologier. De brukes i alt fra halvledere, neste generasjons batterier, elektriske kjøretøy, fornybare energisystemer, samt all mulig moderne elektronikk og medisinsk utstyr.

Geopolitisk uro og geoøkonomiske hensyn

I en tid hvor geopolitiske spenninger og stormaktskonkurransen mellom USA og Kina definerer global politikk, har kontroll over produksjonen av kritiske mineraler – spesielt sjeldne jordarter – blitt viktigere enn noen sine. Kina, som har satset tungt på utvinningen, produksjonen og foredlingen av disse strategisk viktige ressursene helt siden midten av 1980-tallet, har for lengst opparbeidet seg et kvasi-monopol i det globale markedet.

Slaget om kritiske mineraler tilspisser seg 🔒