Flere dommere i USAs høyesterett signaliserer at de kan underkjenne en Hawaii-lov som i praksis forbyr å bære skytevåpen på privat eiendom som er åpen for publikum, med mindre eieren har gitt tydelig tillatelse. Under høringen ble loven omtalt som et inngrep i grunnlovens våpenrettigheter.
USAs høyesterett ga tirsdag klare signaler om at den kan komme til å oppheve en lov i Hawaii som begrenser hvor våpen kan bæres. Loven forbyr skytevåpen på steder som butikker, bensinstasjoner og andre publikumsrettede områder, med mindre eier eller leder uttrykkelig har gitt tillatelse, melder Wall Street Journal.
Flertallet av dommerne i den konservative delen av retten stilte spørsmål ved om loven er i strid med grunnlovens andre tillegg, som gir rett til å bære våpen.
Sammenligner med ytringsfrihet
Høyesterettsjustitiarius John Roberts trakk paralleller til ytringsfriheten og stilte spørsmål ved hvorfor våpenrettigheter behandles annerledes.
– Jeg trenger ikke et skilt på fortauet som sier at det er greit å komme inn hvis du deler ut politiske løpesedler, sa Roberts.
Dommer Samuel Alito gikk enda lenger og mente at Hawaii i praksis skyver våpenrettighetene ned på et lavere nivå.
– Staten gjør den andre grunnlovsendringen til en rett av annen klasse, sa Alito til delstatens advokat Neal Katyal.
– Jeg ser ikke hvordan dere kommer unna det, la han til.
Les også: Back to the fifties: Myten om det tapte USA, fra Reagan til Trump 🔒
Lov vedtatt etter høyesterettsdom i 2022
Hawaii har lenge hatt strenge våpenlover. Etter at høyesterett i 2022 slo fast at amerikanere har rett til å bære våpen utenfor hjemmet til selvforsvar, ble delstaten tvunget til å lempe på reglene for våpentillatelser.
Samtidig ønsket delstatspolitikerne å beskytte eiendomsretten. Løsningen ble en lov som slår fast at våpen er forbudt på privat eiendom, med mindre eieren gir tillatelse skriftlig, muntlig eller gjennom skilting.
Lignende lover er også innført i California, Maryland, New York og New Jersey.
Splittelse i rettssystemet
Tre innbyggere i Hawaii med skjult bæretillatelse, sammen med en våpenrettsorganisasjon, gikk til sak mot delstaten. Saken er del av en bølge rettstvister som har fulgt etter høyesterettsavgjørelsen i 2022.
En ankedomstol i San Francisco støttet Hawaii-loven, mens en ankedomstol i Philadelphia underkjente en nesten identisk lov i New Jersey. Der mente dommerne at loven ikke var godt nok forankret i USAs historiske tradisjoner.
Hawaii har vist til gamle lover fra 1771 i New Jersey og fra 1865 i Louisiana som historiske forbilder. Dommer Neil Gorsuch stilte spørsmål ved relevansen av Louisiana-loven.
– Den ble vedtatt for å hindre nylig frigitte svarte borgere i å eie våpen, sa han.
Katyal svarte at loven likevel er relevant, selv om den representerer et mørkt kapittel i amerikansk historie.
Advarer mot vidtrekkende følger
Trump-administrasjonen, som ba høyesterett ta saken, mener det tradisjonelt har vært slik at våpeneiere kan bære våpen på privat eiendom med mindre eieren sier nei. Hawaii-loven snur dette prinsippet, hevder administrasjonen.
– Hvis retten gir Hawaii medhold, vil slusene åpnes, sa visejustisminister Sarah Harris.
Hun advarte om at delstater da kan nekte leietakere å ha våpen i egne hjem uten samtykke fra utleier.
Dommer Ketanji Brown Jackson mente på sin side at saksøkerne forsøker å sette våpenrettigheter over eiendomsrett.
– At våpeneiere blir berørt betyr ikke nødvendigvis at den andre grunnlovsendringen er krenket, sa hun.
En avgjørelse ventes innen utgangen av juni.
USAs Høyesterett skeptisk til Mexicos søksmål mot amerikanske våpenprodusenter
