Kritiske svakheter i dagens amerikanske energipolitikk krever en mer strategisk og teknologisk tilpasning for å møte fremtidens energikrav.
Ariel Cohen, en internasjonalt anerkjent ekspert på energipolitikk, Russland/Eurasia, Øst- og Sentral-Europa, og Midtøsten, fremhever i en kronikk publisert i National Interest de kritiske punktene i den amerikanske energipolitikken og nødvendigheten av en gradvis overgang fra fossile brennstoff til fornybar energi.
Cohen delte nylig sin ekspertise med det amerikanske Senatets budsjettkomité, og hans innsikter belyser både utfordringene og mulighetene som preger USAs energistrategi i det 21. århundre. I sin vitneforklaring, som senere ble publisert i en redigert versjon i National Interest, argumenterer Cohen for at selv om et grønt fremtidsscenario er et edelt og nødvendig mål, krever det en gjennomtenkt strategi og evne til å omformulere politikk over tid.
En av Cohens poenger er at omstillingen i USA er blitt sterkt politisert, noe som kan sammenlignes med andre polariserende teknologiske og politiske spørsmål. Han viser til Kinas dominans innen fornybar teknologi og forsyningskjeder som en sentral utfordring for USA, og understreker at dette geopolitiske landskapet gjør det nødvendig for USA å vedta en ledende rolle i den globale overgangen.
Les også: Kan De Grønne styre Tyskland?
Cohen kritiserer også den nåværende amerikanske politikken for å favorisere fornybar energi på bekostning av mer etablerte og pålitelige kilder som kjernekraft. Han peker på at mens Biden-administrasjonen har satt en pause på godkjenninger av fremtidige prosjekter for flytende naturgass (LNG), er kjernekraft underutnyttet og overregulert, til tross for sitt potensial til å bidra til en stabil energiforsyning uten CO2-utslipp.
Denne politiseringen, hevder Cohen, står i veien for reelle teknologiske fremskritt som kan balansere nasjonale og internasjonale energibehov på en mer bærekraftig måte. Han advarer om at uten en realistisk tilnærming til energiovergangen, vil USA mangle den nødvendige strategiske visjonen som er kritisk for både nasjonal sikkerhet og global stabilitet.
Cohens innspill til Senatets budsjettkomité gir en viktig påminnelse om at USAs energipolitikk må balansere miljømessige aspirasjoner med geopolitiske og økonomiske realiteter. Hans vurderinger og anbefalinger kan danne grunnlaget for en mer inkluderende og effektiv politikk, som sikrer både amerikansk og global energisikkerhet for fremtiden.
