Med USAs økende avhengighet av elektriske kjøretøy, peker J. Peter Pham på en voksende geopolitisk utfordring: Kinas dominans i mineralmarkedet.
I en artikkel publisert i National Interest, påpeker J. Peter Pham en utilsiktet konsekvens av president Joe Bidens energipolitikk. Pham er nå ambassadør, men er tidligere amerikansk spesialutsending til Sahel og andre regioner i Afrika. Han argumenterer for at til tross for hensikten om å fremme en renere energi, risikerer politikken å øke USAs avhengighet av Kina, spesielt innenfor elektriske kjøretøy (EV) og kritiske mineraler nødvendig for grønn teknologi.
Under Biden har USA satt aggressive mål for en grønn omstilling, inkludert å oppnå en CO2-fri kraftsektor innen 2035 og en netto-null økonomi innen 2050. En del av denne strategien er en sterk satsing på elektriske kjøretøy, drevet frem av nye reguleringer som krever at en betydelig del av nye biler solgt skal være elektriske eller hybrid innen 2032. For eksempel har Environmental Protection Agency (EPA) fastsatt regler som gradvis vil kreve at over to tredjedeler av alle nye biler og lette lastebiler i USA må være EVs eller hybridkjøretøy innen 2032.
Phams kritikk fokuserer på hvordan denne innenlandske politikken styrker Kinas allerede dominerende rolle i den globale verdikjeden for EV-produksjon. Kina kontrollerer en betydelig del av produksjonen av litium-ion-batterier som kreves for elektriske kjøretøy. I tillegg er Kina den største prosessoren av kritiske mineraler som lithium, kobolt og sjeldne jordarter, som alle er avgjørende for fremstilling av EV-batterier og annen avansert teknologi.
Les også: USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia
Videre underbygger Pham hvorfor Afrika er sentralt i USAs strategi for å redusere avhengigheten av Kina. Kontinentet er rikt på kritiske mineraler, inkludert kobolt, sjeldne jordarter og grafitt. Med tanke på at nesten tre fjerdedeler av verdens produksjon av kobolt kommer fra Den demokratiske republikken Kongo, og mesteparten av dette eksporteres til Kina, ser Pham et behov for at USA investerer i direkte partnerskap med afrikanske nasjoner.
Som respons på denne utfordringen, har Biden-administrasjonen signert flere avtaler og engasjert seg i investeringer som tar sikte på å styrke verdikjedene for EV i Afrika. Blant disse tiltakene er Memorandum of Understanding signert under US-Africa Leaders Summit i 2022, og investeringer i Lobito-korridoren som forbinder Angola, Den demokratiske republikken Kongo og Zambia. Dette prosjektet skal ikke bare forbedre transporten av mineraler, men også stimulere til bygging av telekommunikasjons- og energiinfrastruktur.
Pham konkluderer med at mens Biden-administrasjonens initiativer er et skritt i riktig retning, kreves det en mer omfattende og koordinert innsats, både med afrikanske land og tradisjonelle allierte, for å sikre en bærekraftig og strategisk tilnærming til energiomstillingen. Dette er essensielt for å redusere risikoen for økonomisk avhengighet og geopolitisk sårbarhet knyttet til Kinas dominans i EV- og mineralmarkeder.
Fra protest til paradoks: Hvordan den grønne bevegelsen svikter arbeiderne
