Mens USA fryser store deler av sin bistand, varsler europeiske organisasjoner og politikere om et voksende tomrom – også EU-land kutter kraftig i egne budsjetter.
Store kutt i USAs bistandsorganisasjon USAID har skapt overskrifter, men europeiske organisasjoner advarer om at nedskjæringer i EU-landenes bistandsbudsjetter også gjør situasjonen alvorlig. Det er et tomrom i støtten til verdens mest sårbare, og lite tyder på at EU vil klare å dekke inn tapet, melder The Guardian.
– Kuttene i USAID får svært dramatiske konsekvenser globalt, men det er også svært beklagelig at EU-landene selv kutter i sine budsjetter. Det er feil vei å gå, sier Isabella Lövin, visenestleder i EU-parlamentets utviklingskomité og tidligere svensk bistandsminister.
Hun mener det er umulig for EU å kompensere for USAID-kuttene.
– Skal vi sikre global stabilitet, må EU og medlemslandene investere i demokrati, fattigdomsbekjempelse og støtte til utsatte samfunn. Det forhindrer både krig og migrasjonskriser, sier hun.
Dramatiske budsjettkutt i flere EU-land
Tyskland, som er EUs største giver, kuttet bistanden med 1,6 milliarder euro i 2023 og ytterligere én milliard i 2024. Den nye regjeringen til Friedrich Merz har heller ikke lovet å opprettholde FN-målet om 0,7 prosent av BNI til bistand.
Også Frankrike, Italia og Spania har redusert bistanden sammenlignet med året før, ifølge paraplyorganisasjonen Concord. Utenfor EU er utviklingen enda tydeligere: Storbritannia er på vei mot sitt laveste bistandsnivå noensinne – anslått til 0,23 prosent av nasjonalinntekten i 2027.
– Sikkerhet handler ikke bare om våpen og soldater. Det handler også om å investere i folk. Hvis man kutter støtten til sårbare befolkninger, vil vi se mer konflikt, mer flukt og mer uro, sier Charlotte Slente, generalsekretær i Dansk Flyktninghjelp (DRC).
Les også: Bistandskandale: Grete Faremo tapte en halv milliard – UD lukket øynene
Mister støtten fra USA over natten
USAID har stått for en femtedel av DRCs finansiering og støttet 24 av deres 40 bistandsprogrammer, inkludert arbeid mot underernæring i Kamerun og minerydding i Colombia. Etter Trumps beslutning om en umiddelbar 90 dagers frysing av all utenlandshjelp, måtte organisasjonen si opp 1.400 ansatte.
– Det er helt uten sidestykke i vår 70 år lange historie. Kuttene kom over natten, og det betyr for eksempel at fordrevne i Afghanistan ikke lenger har tilgang til rent vann eller toalettfasiliteter, sier Slente.
Hun frykter at bistandsarbeid nå blir snevret inn til kun akutt nødhjelp, mens langsiktig utvikling forsvinner.
– Det er fare for at alle bare fokuserer på å redde liv, gang på gang, i stedet for å bygge opp folks evne til å forsørge seg selv, sier hun.
Kritisk til EUs nye strategi
Isabella Lövin mener EU har beveget seg bort fra sitt opprinnelige bistandsoppdrag, og i stedet prioritert tilgang til råvarer, energi og å holde migranter ute. Dette skjer gjennom prosjektet «Global Gateway», som er EUs svar på Kinas «belte og vei»-initiativ.
– Noen av prosjektene kan være gode, men man kan ikke gjennomføre dem i konfliktområder eller de mest sårbare landene. Der finnes ikke den tryggheten som trengs for investeringer, sier hun.
Lövin etterlyser en retur til grunnverdiene.
– EU må igjen satse langsiktig på fattigdomsreduksjon, likestilling, demokrati og seksuell helse. Dette er områder Trump-administrasjonen ideologisk motarbeider, sier hun.
– USA skaper nå den perfekte storm med brutale kutt i bistanden og absurde tollsatser for verdens fattigste land.
Idealisme eller realpolitikk? Terje Tvedt om bistandens tvetydelige rolle i global geopolitikk 🔒
