Til tross for økende spenninger mellom Washington og Kyiv, nærmer USA seg en viktig avtale som vil styrke Ukrainas forsvar og økonomi.
Ifølge Financial Times er USA nær ved å inngå en ny bilateral sikkerhetspakt med Ukraina, noe som signaliserer støtte til Kyiv midt i det som beskrives som «spente» relasjoner mellom de to landene. Enkelte ukrainske tjenestepersonhevder at forholdet nå er på sitt laveste siden Russland iverksatte sin blodige invasjon av nabolandet. Avtalen vil være den mest betydningsfulle i en rekke avtaler Ukraina har inngått med NATO-land, og omfatter forpliktelser om langsiktig støtte, inkludert militær trening, etterretningsdeling og økonomisk bistand.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttrykte denne uken sin frustrasjon med USAs president Joe Biden, og kritiserte ham i uvanlig direkte ordelag. Zelenskyj reagerte på Bidens plan om å delta på en innsamlingsaksjon for Det demokratiske partiet i stedet for å være til stede på Ukrainas fredstoppmøte 15.-16. juni.
– Dette er ikke en sterk beslutning, sa Zelenskyj.
En høytstående tjenestemann utnevnt av Zelenskyj var enda mer direkte med å vise sin frustrasjon over USA:
– Vi er lenger fra hverandre enn noen gang siden krigen startet. Det er veldig, veldig anspent, sa han til Financial Times.
Les også: Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 1: Krigen i Ukraina 🔒
Til tross for de spente relasjonene, forventes Zelenskyj og Biden å signere en bilateral sikkerhetsavtale under G7-møtet i Italia neste måned, ifølge amerikanske tjenestepersoner. Forhandlingene om avtalen har pågått i flere uker med økende spenninger mellom Kyiv og Washington.
Zelenskyjs kontor har denne uken sendt ut et notat til tjenestepersoner og parlamentsmedlemmer som instruerer dem om å kritisere både Biden og Kinas president Xi Jinping for deres manglende deltakelse på fredstoppmøtet: «Hvis de ikke deltar, hva er da deres reelle interesse?», heter det i notatet.
Flere ukrainske tjenestepersoner har uttrykt bitterhet over mangelen på toppnivå-deltagelse fra USA for fredstoppmøtet, og peker på flere konfliktpunkter med Washington og andre vestlige partnere. Blant disse er forsinkelser i godkjenning av militær bistand fra Kongressen, manglende fremgang mot NATO-medlemskap for Ukraina, og Biden-administrasjonens forbud mot bruk av amerikanske våpen inne i Russland. Ukrainske angrep på to radarsystemer som er en del av Moskvas atomvarslingssystem, har spesielt vært et konfliktpunkt med Washington, som frykter eskalering av krigen.
Divergerende strategier for hvordan Ukraina kan oppnå seier, og hva denne seieren skal innebære, har også skapt friksjon. Flere ukrainske tjenestepersoner og G7-diplomater har uttrykt bekymring over Zelenskyjs plutselige avskjedigelser av høytstående tjenestepersoner, inkludert øverstkommanderende Valery Zaluzhny og infrastrukturminister Oleksandr Kubrakov, som begge hadde nære arbeidsforhold med amerikanske og europeiske tjenestepersoner.
Zelenskyjs pressesekretær har ikke umiddelbart svart på spørsmål om forholdet til Bidens administrasjon. Biden-administrasjonen har vært en av Ukrainas mest lojale støttespillere, og har forpliktet mer enn 175 milliarder dollar i nødhjelp til landet siden starten av Russlands invasjon i februar 2022. Biden har gjentatte ganger uttalt at USA vil stå ved Ukrainas side «så lenge det trengs.»