Mens Kina dominerer verdens droneproduksjon, sliter amerikanske selskaper med høye kostnader og teknologisk etterslep. En ny aktør hevder det haster med å gjøre noe – før det er for sent.
Justin Marston er grunnlegger og daglig leder av Mithril Defense, et drone-oppstartsselskap i Texas som vil tilby sikkerhetsløsninger for innenlandske oppgaver knyttet til lov og orden. Selskapets hovedprosjekt er droner utstyrt med pepperspray for å uskadeliggjøre mistenkte ved skoleskytinger – det første initiativet av sitt slag i USA. Bedriften er ny, men kan vise til et team som omfatter en tidligere sjef fra Seal Team Six.
Dr. Sumantra Maitra i The American Conservative har snakket med Justin Marston, administrerende direktør og grunnlegger av Mithril Defense i Austin, Texas. Marston forklarer hvorfor droner er fremtiden, hvor USA står i konkurransen med Kina, og hvilke utfordringer amerikanske dronegründere møter.
– Hva er utfordringene USA står overfor når det gjelder dronesvermer?
– Kina dominerer droneindustrien fullstendig. DJI står for over 70 prosent av alle droner som kjøpes og har trolig komponenter i halvparten av de øvrige. Skal man unngå kinesiske deler, må dronen designes bevisst for det; ellers vil noen brikker komme fra Kina. Det samme gjelder i Ukraina og Russland – de fleste dronene som produseres der, har kinesiske komponenter, selv om selve dronen monteres lokalt. Kina er utvilsomt tyngdepunktet i denne bransjen.
– Droner som lages i USA i dag, er for dyre – og ofte ikke smarte nok – til bruk i svermer. Show-droner er enkle og lite farlige: De følger forhåndsprogrammerte flybaner som i et dansenummer. Et lysshow med 10 000 slike droner koster gjerne 200–300 dollar per drone.
Les også: Krigføring med droner: Fremtidens slagmark i full utvikling 🔒
– AI-drevne droner, som kan identifisere mål, er langt mer truende. Man får ikke til en dronesverm uten en viss grad av autonomi, ellers krasjer pilotene dronene inn i hverandre. Kostnaden er også uholdbar: 10 000 droner à 30 000 dollar stykket, som dem Anduril lager, vil koste 300 millioner dollar for én eneste sverm. Operasjon Spiderweb, som ødela eller satte ut av spill en tredel av Russlands strategiske bombefly, brukte bare 117 droner – et forsvinnende lite antall.
– Den største utfordringen er å gi en sverm skjerming mot høyenergi-baserte anti-drone-systemer, datasyn for automatisk målvalg som gjør GPS- og styringsstøy irrelevante, evne til å følge terrenget og bruke dekning, samt koordinert opptreden basert på visuelle referanser.
– Som mange påpeker: I en reell konflikt med en nesten jevnbyrdig motstander vil fienden først finne de ultradyre eksplosive anti-drone-våpnene dine og slå dem ut med missiler, artilleri eller egne droner fra flere retninger.
Israels Iron Dome er god, men om Iran skjøt 10 000 missiler mot Israel, ville Iron Dome raskt bli overveldet og gå tom for avskjæringsraketter.
– Kan alle deler av en drone – vinger og maskinvare, programvare og brikker, konsoller, kode osv. – utvikles og produseres i USA? Hva med logistikk, regelverk og arbeidskostnader? Kan noe flyttes til nærliggende land?
– Ja, alt kan i prinsippet produseres i USA – selv om alle produkter inneholder noen importerte komponenter. NDAA-godkjente droner bygges allerede av deler fra hele verden, bortsett fra Kina, og monteres i USA.
– Den største hindringen er volum og konkurransen med DJI. DJI lager droner så rimelig og godt at alle prisbevisste amerikanske forbrukere velger DJI. Dermed står politiet og militæret igjen – og selv politiet kjøper DJI når de kan. Selger du bare 300 droner i måneden, driver du med eksklusive plattformer, og da blir hver drone svært kostbar.
Les også: Droner i fokus: Muligheter og utfordringer for fremtiden 🔒
– Utfordringen er ikke bare maskinvare; programvaren er like krevende. DJI har hundrevis av utviklere på sine team, noe som kan utnyttes i mange dronemodeller. Evnen deres til å unngå hindringer er bedre enn hos andre amerikanske droner som koster ti ganger mer.
– Hvor langt har USA kommet i å bruke autonomi til avskrekking på skoler, ved grensen osv.?
– Foreløpig ingen steder. Vi arbeider med saken.
– Hva vil det koste – eller hvor stor må en statlig støtteordning være – for å få i gang droneoppstarter? Hvor kan pengene brukes mest effektivt?
– Jeg mener det trengs et “DJI-killer”-program. Staten og delstatene har forsøkt å forby DJI-droner, men uten en reell erstatning føles det som mørketid for politiet. En drone til 28 000 dollar kan ikke erstatte en drone til 2 000 dollar uten at også drifts- og vedlikeholdskostnadene dekkes på lang sikt.
– En slik ordning bør ha tydelige kriterier – sluttpris, autonomi osv. Nærmest som en idékonkurranse der deltakerne må overbevise myndighetene om at resultatet blir et kommersielt produkt, ikke et kostbart forskningsprosjekt som ender i en hylle.
– Hvem kan bli ledende på feltet?
– Å skape amerikanske vinnere som kan matche DJI krever en kombinasjon av kapasitet og pris som bare kan oppnås gjennom storskala produksjon og vilje til å sende ut mange enheter. “Drone as First Responder”-programmer er lovende, men dronene koster gjerne 100 000 dollar per år fordi de kjøpes i små antall som erstatning for politihelikoptre. Det utfordrer aldri DJI.
– Mithril Defense har satt en målpris på 1 695 dollar for en NDAA-godkjent, autonom drone. Selskapet vil bruke denne prisen i nye forretningsmodeller som skolesikkerhet. Større volum gjør det mulig å være lønnsom med langt lavere pris per enhet enn andre amerikanske droneselskaper som fokuserer på nisjer med svært lite volum.
Dette innlegget ble først publisert i The American Conservative.
