Uro rundt Donald Trumps politikk får investorer til å vende blikket bort fra amerikanske statsobligasjoner. Nå øker interessen for lån fra utviklingsbanker og andre offentlige institusjoner.
USA risikerer å miste sin posisjon som den billigste låntakeren i dollar. Årsaken er økende usikkerhet rundt politikken fra Det hvite hus, som får investorer til å søke tryggere alternativer, skriver Financial Times.
De siste månedene har obligasjoner utstedt av blant annet Verdensbanken, Den europeiske investeringsbanken og tyske KfW blitt mer populære. Renten på disse lånene nærmer seg nå nivået på amerikanske statsobligasjoner.
– Den uforutsigbare politikken gjør investorer mer forsiktige med amerikanske verdier, sier Steven Johnston i Mizuho.
– Disse obligasjonene lar investorer beholde dollar, men med mindre risiko knyttet til USA, legger han til.
Flukt til trygghet – men ikke til USA
Tidligere har investorer strømmet til amerikanske statsobligasjoner i urolige tider. Nå skjer det motsatte.
– Markedet reagerer helt annerledes på geopolitisk uro enn før, sier Jez Walsh i Daiwa Capital Markets.
– Før ville pengene gått rett til USA. Nå ser vi at forskjellen i rente heller krymper.
Også etter uro knyttet til krig i Midtøsten har etterspørselen etter slike alternative obligasjoner holdt seg sterk.
Utstedere peker på Trumps tollgrep våren i fjor som et vendepunkt.
Les også: Den skjulte makten bak dollarens globale posisjon 🔒
– Vi har sett en tydelig økning i interessen etter at USA innførte nye tollsatser, sier Petra Wehlert i KfW.
– Investorene trenger dollar, men de ser etter andre måter å få det på.
Rekordstor interesse
Et ferskt eksempel er en obligasjon fra Den europeiske investeringsbanken på 4 milliarder dollar (omtrent 44 milliarder kroner), som fikk bud på over 33 milliarder dollar (rundt 363 milliarder kroner).
Renten ble satt bare 0,04 prosentpoeng over tilsvarende amerikanske statslån.
Samtidig er det tegn til svekket tillit til USA som trygg havn.
– Det understreker at USA ikke lenger oppfattes som like sikkert som før, sier Johnston.
Kan snu maktbalansen
Selv om markedet for slike obligasjoner er langt mindre enn det amerikanske, øker interessen raskt.
Til sammen hentet Verdensbanken, KfW og Den europeiske investeringsbanken rundt 80 milliarder dollar (ca. 880 milliarder kroner) i 2025. Til sammenligning lånte USA rundt 4.500 milliarder dollar samme år.
Noen mener utviklingen kan gå enda lenger.
– Det vil kreve en betydelig svekkelse av tilliten til USA, sier en kilde i en stor internasjonal institusjon.
– Vi er ikke der ennå, men uroen er tydelig.
