Kunngjøringen av tollsatser mot Japan truer øyrikets industri. Men det er også det politiske og militære forholdet som ser ut til å bli satt på spill.
Den 29. mars 2025 ble det holdt en seremoni på Iwo Jima for å markere 80-årsdagen for slaget med samme navn. I den anledning erklærte Japans statsminister Shigeru Ishiba at han «ønsker å løfte det amerikansk-japanske samarbeidet til nye høyder», mens USAs forsvarsminister Pete Hegseth hyllet «fienden fra i går som er blitt dagens venn» og en allianse «som fortsatt er bærebjelken for sikkerheten i Indostillehavsregionen».
Den siste tids hendelser er imidlertid mindre beroligende når det gjelder varigheten av dette helt spesielle forholdet. Japan frykter særlig virkningene av administrasjonen Trump II sine ensidige tollpolitikker og er bekymret for skjebnen til beskyttelsesavtalen som knytter øyriket til verdens største makt. I den sammenhengen er ikke Donald Trumps holdning overfor Ukraina egnet til å berolige japanske ledere, spesielt i lys av Kinas ekspansjonspolitikk og trusselen fra Nord-Korea.
«Trump-sjokket» eller de skadelige virkningene av tollsatser
Det økonomiske samarbeidet mellom Washington og Tokyo har ikke alltid vært uten friksjoner. Tidlig på 1980-tallet hadde den republikanske presidenten Ronald Reagan, som var åndelig opphavsmann til doktrinen «fred gjennom styrke» – brukt både i militære konflikter og i handelsuoverensstemmelser – innført en begrensning på import av japanske biler til 20 % av det det amerikanske bilmarkedet kunne ta opp [1]. Bilprodusenten Toyota, som i særlig grad var målskive, ble på denne måten truet med mulige sanksjoner fra Kongressen.
Da det japanske konsernet Nippon Steel nylig kunngjorde planer om å kjøpe opp det amerikanske selskapet US Steel, satte president Biden seg imot oppkjøpet. Først sto alt stille, men avtalen fikk nytt liv takket være Donald Trump, som fikk partene til å satse på en «omfattende investering» fremfor et oppkjøp [2].
Torsdag 27. mars innførte Trump-administrasjonen tollsatser på 25 % på alle bilimporter, både bildeler og kjøretøy. For Japan, der bilindustrien er den viktigste sektoren og det amerikanske markedet står for 30 % av landets bileksport [3], fikk dette umiddelbart aksjene til de største produsentene til å falle bekymringsfullt på børsen i Tokyo.
Les også: Japans pasifisme i møte med virkeligheten
Slaget er hardt for japanske ledere, særlig fordi de på forhånd hadde forpliktet seg til å investere mer enn 1 000 milliarder dollar i USA, ifølge Japan News [4]. Regjeringens talsperson, Yoshimasa Hayashi, anså det som «svært beklagelig» [5] at Japan ikke fikk noe unntak, tatt i betraktning innsatsen for å etablere en solid økonomisk alliert. I tillegg til å sette et historisk bilateralt økonomisk samarbeid i fare, kan konsekvensene for arbeidsmarkedet i øyriket bli omfattende.
Industrien rammes
Over 5 millioner arbeidsplasser avhenger av bilindustrien i Japan, det vil si 8 % av den yrkesaktive befolkningen [6]. Økonomer forutser et tap for japanske selskaper som kan få følger for sysselsettingen i denne sektoren. Ikke minst siden Toyota har gjort det klart at de ikke ønsker å velte de økte kostnadene over på amerikanske forbrukere. Det er også spørsmål rundt selskaper med dårligere økonomisk helse, som Nissan.
Videre bekreftet USAs president under kunngjøringene i forbindelse med Liberation Day, denne onsdagen, de japanske bekymringene ved å kunngjøre tollsatser på 24 % for import fra øyriket. Donald Trump begrunnet denne avgjørelsen med at «Japan, våre venner, går opp til 700 %. Det er fordi de vil selge risen sin, og det er normalt, jeg forstår dem» [7]. Uten å avkrefte tallet 700 % påpeker Japan Times likevel at det kun gjaldt en liten andel av den importerte risen [8].
Bekymringene rundt virkningene av disse uventede tollsatsene er likevel nesten sekundære sammenlignet med de sikkerhetsrisikoene som den nye beboeren i Det hvite hus sin utenrikspolitikk kan medføre.
Tokyo overfor Ukrainas presedens
At den amerikanske administrasjonen endret standpunkt i konflikten mellom Ukraina og Russland, fikk ringvirkninger langt utenfor Europa. Enten det handler om en bluff fra Donald Trump for å sikre seg tilgang til Ukrainas sjeldne jordmetaller, et bevisst valg om å prioritere Kina – som har vært fremstilt som hovedfienden siden Obama-tiden – eller en håndsrekning til Vladimir Putin basert på en gjensidig fascinasjon, er det uansett tydelig at USAs asiatiske allierte er dypt bekymret.
I likhet med Taiwan, Sør-Korea, Singapore og Filippinene, er også Japan blant USAs partnere som frykter at amerikanernes tilbaketrekning fra støtten til Volodymyr Zelenskyj kan danne presedens – og bli en del av den isolasjonistiske linjen til tilhengeren av «America First». Dette ville gjøre Japan sårbart overfor Beijings ekspansjonslyst og Nord-Koreas uforutsigbare atferd. Foreløpig begrenser Japan seg til å uttrykke sin uro ved å minne om behovet for å «opprettholde en samlet G7», uten å rette et for frontalangrep mot Donald Trump.
Les også: Hva med Taiwan nå?
De siste uttalelsene fra USAs president kan likevel forsterke disse bekymringene. Han uttalte nemlig at avtalen som binder landet hans til Japan, er ensidig: «Vi må beskytte Japan, de tjener store summer på oss, men på ingen måte må Japan beskytte oss. Hvem inngår slike avtaler?» [9]. Disse ordene kom overraskende på japansk hold, spesielt hvis man tar hensyn til den hyppige ros Donald Trump, forfatter av The Art of the Deal, har sendt denne nasjonen, samt vennskapet som bandt Donald Trump til Shinzo Abe, tidligere japansk statsminister, hvis enke Akie Abe nylig ble invitert til Mar-a-Lago [10].
De fleste observatører ser dette som et enkelt handelspressmiddel, men på japansk side er man bekymret for soliditeten i en traktat undertegnet i 1951 og endret i 1960. Da traktaten ble inngått, utgjorde ikke Nord-Korea noen potensiell atomtrussel. Under disse omstendighetene virker ikke Washingtons støtte like sikker i en nødssituasjon. I tillegg kommer frykten for mulige samarbeidsproblemer med Sør-Korea, en annen amerikansk alliert, dersom det skulle oppstå en kinesisk eller nordkoreansk trussel. En felles trepartsuttalelse [11] har ikke fullstendig dempet disse tvilene.
I tillegg til å ha nevnt opprettelsen av en asiatisk utgave av NATO, hadde Shigeru Ishiba, før han ble statsminister, foreslått «å dele USAs atomvåpen eller å innføre atomvåpen i regionen» [12]. Kan dette drive Japan til å utvikle sitt eget atomforsvar? Det er ikke sikkert, ettersom den japanske opinionen fortsatt er overveldende imot en slik løsning. Uansett har japanske ledere nylig vurdert å utplassere langtrekkende raketter på øya Kyushu, som ligger sør i øyriket.
Bibliografi
[2] https://thediplomat.com/2025/02/the-strange-stability-of-the-japan-us-relationship/
[4] https://japannews.yomiuri.co.jp/politics/politics-government/20250208-237666/
[8] https://www.japantimes.co.jp/news/2025/03/12/japan/japan-rice-tariffs/
[10] https://www.spectator.co.uk/article/is-trump-going-to-rip-up-the-us-security-alliance-with-japan/
[12] https://www.spectator.co.uk/article/does-japan-want-its-own-nuclear-weapons/
Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
