Unge amerikanere uten fullført universitets- eller høyskoleutdanning opplever et av de beste jobbmarkedene på mange år, ifølge en analyse fra Burning Glass Institute. For jevnaldrende med universitetsgrad er utviklingen den motsatte.
Kortversjonen
- Unge amerikanere uten høyere utdanning opplever nå et svært sterkt og uvanlig gunstig arbeidsmarked.
- Utviklingen drives av knapphet på fagarbeidere, redusert innvandring og pensjonering blant eldre arbeidstakere.
- Kunstig intelligens og automatisering kuttet mange inngangsjobber, noe som rammer nyutdannede akademikere hardt.
- Nyutdannede oppfordres til å utvide jobbsøket geografisk og være villige til å inngå kompromisser.
Arbeidsledigheten blant 22- til 34-åringer som ikke har fullført college, har sjelden vært lavere de siste to tiårene, viser analysen fra arbeidsmarkedsinstituttet, skriver Wall Street Journal.
For de fleste av de siste 20 årene har arbeidsledigheten blant unge med og uten universitetsutdanning i stor grad fulgt samme mønster, både i opp- og nedgangstider, sier Burning Glass Institutes sjeføkonom Gad Levanon. Nå har gruppene utviklet seg i hver sin retning.
– Det er en raskt voksende tilgang på folk med bachelorgrad, og en rask nedgang i antallet som ikke har det, sier Levanon. – Jeg tror ikke dette er midlertidig.
Mye av utviklingen handler ifølge Wall Street Journal om tilbud og etterspørsel. Det er mangel på fagarbeidere, blant annet fordi eldre arbeidstakere går av med pensjon og innvandringen faller. Samtidig har flere amerikanere universitetsgrad enn før, mens kunstig intelligens utfører mer av inngangsarbeidet bedrifter vanligvis ansetter unge kandidater til.
Lav ledighet i praktiske yrker
Målt opp mot hver gruppes egen ledighetshistorikk siden 2003, er arbeidsmarkedet særlig sterkt for arbeidere i praktiske yrker. Det gjelder blant annet ansatte i bygg og industri, samt yrker innen manuelle tjenester som vektere, sykepleiere og mange ansatte i restaurant- og butikkbransjen.
Jo mer fysisk og stedbundet arbeidet er, desto lavere er ledigheten normalt sammenlignet med yrkets historiske nivå, ifølge analysen. De amerikanske jobbtallene for august understøttet utviklingen: Serveringssteder og utesteder fikk 59.000 flere arbeidsplasser, over en tredel av de 162.000 jobbene som ble skapt i USA den måneden.
Les også: Robotene blir USAs neste maktvåpen
Dette betyr likevel ikke at det generelt er vanskeligere å få jobb med universitetsgrad. For arbeidstakere i kjernearbeidsfør alder, 25 til 54 år, var arbeidsledigheten blant dem med grad i snitt 2,7 prosent i de tolv månedene fram til juli. Det var lavere enn 3,6 prosent blant dem med noe høyere utdanning, men uten grad, og 4,7 prosent blant dem med bare videregående opplæring.
Vanskeligere start for akademikere
Blant universitetsutdannede mellom 22 og 34 år har arbeidsledigheten bare vært høyere de siste to tiårene under pandemien og i den langsomme oppgangen etter finanskrisen i 2007–2009, ifølge analysen.
Zachary Blackmon begynte å søke på fulltidsjobber før han i mai tok bachelorgrad i internasjonal virksomhet og driftsledelse ved University of Cincinnati. Etter 70 søknader hadde han fått tre intervjuer. Uten jobbtilbud i januar fremskyndet han planene om handelshøyskole og studerer nå ved University of Dayton.
– Studenter som meg, som har gjort alt de skulle, møter fortsatt utfordringer, sier Blackmon. Han håper en MBA-grad kan åpne flere dører.
Levanon sier det fortsatt er et åpent spørsmål hvor lenge mangelen på inngangsjobber for akademikere vil vare, og hvor mye robotikk og annen automatisering kan påvirke praktiske yrker og serviceyrker. Hans råd til nyutdannede er å utvide søket, geografisk eller på andre måter.
– Det kan være svært vanskelig å få jobb i de fremste selskapene, men det er lettere dersom du er villig til å inngå kompromisser, sier han.
