En av fem unge støtter autoritært styre i visse situasjoner. Demokratisk støtte er lavest i Polen, Spania og Frankrike. Støtten til strengere innvandringspolitikk har også økt, fra 26 prosent i 2021 til 38 prosent nå.
Bare litt over halvparten av unge i Frankrike og Spania mener demokrati er den beste styreformen, og andelen er enda lavere i Polen, skriver The Guardian.
I undersøkelsen, gjennomført av YouGov for Tui-stiftelsen, ble 6 700 unge mellom 16 og 26 år i sju europeiske land spurt om sitt syn på demokrati. Bare 57 prosent svarte at de foretrakk demokrati fremfor andre styreformer. I Polen var tallet 48 prosent, mens Frankrike og Spania lå på 51–52 prosent. Høyest lå Tyskland med 71 prosent.
– Demokratiet er under press, både innenfra og utenfra, sa statsviter Thorsten Faas ved Freie Universität i Berlin, som deltok i arbeidet med studien.
Økende støtte til autoritære løsninger
Hele 21 prosent svarte at de kunne støtte autoritært styre under visse omstendigheter. I Italia var andelen høyest, med 24 prosent, mens Tyskland lå lavest med 15 prosent. I Frankrike, Spania og Polen svarte 23 prosent det samme.
– Blant unge som plasserer seg til høyre politisk og som føler seg økonomisk marginalisert, synker støtten til demokrati ned til én av tre, sier Faas.
I tillegg svarte ni prosent at de ikke bryr seg om landet styres demokratisk eller ikke, mens 14 prosent ikke visste hva de mente.
Les også: I Kremls vev: Strategiene som truer Europas demokratier 🔒
– Mange ser EU som tungrodd
Undersøkelsen peker også på en utbredt frustrasjon over EUs funksjon. 39 prosent mener unionen ikke er særlig demokratisk, og 53 prosent synes den bruker for mye tid på detaljer og småsaker.
– Det europeiske prosjektet, som har gitt oss fred, fri bevegelse og økonomisk vekst, oppfattes i dag som tungvint og lite handlekraftig, sa Tui-stiftelsens leder Elke Hlawatschek.
Samtidig vil de fleste bli i EU: To av tre unge støtter fortsatt medlemskap. I Storbritannia svarte 73 prosent at de ønsker å bli med igjen.
I land som Hellas, preget av etterdønningene fra eurokrisen, er behovet for et radikalt politisk systemskifte størst.
Økt polarisering og synkende klimafokus
Samtidig som politisk polarisering øker, vokser kjønnsforskjellene: Flere unge kvinner i Tyskland, Frankrike og Italia identifiserer seg nå som progressive, mens unge menn i Polen og Hellas har blitt mer konservative.
Støtten til strengere innvandringspolitikk har også økt, fra 26 prosent i 2021 til 38 prosent nå. Og selv om mange fortsatt støtter klimatiltak, mener bare én av tre at det bør gå foran økonomisk vekst – en nedgang fra 44 prosent i 2021.
