Stor-Ungarn lever fortsatt i det ungarske folks bevissthet. Mens mange analytikere med rette pĂ„peker at mange av sĂ„rene fra andre verdenskrig ikke er grodd, minner Ungarn oss om at arrene etter fĂžrste verdenskrig heller ikke er leget â selv etter et helt Ă„rhundre.
Et nasjonalt storhetsideal
I geopolitikken beskriver begrepet grandisme en nasjonal idĂ© som forklarer mange staters handlinger: den bygger pĂ„ en mer eller mindre mytisk historie og innebĂŠrer at man krever retten til en «stor nasjon» â et land hvis grenser naturlig burde vĂŠre langt stĂžrre enn de nĂ„vĂŠrende, og hvis nĂ„vĂŠrende stĂžrrelse skyldes urettferdige historiske tilfeldigheter. Eksempler er «Stor-Tyrkia», «Stor-Israel» og «Stor-Armenia». I Europa har denne tanken hatt innflytelse tidligere, som i ideen om «Stor-Tyskland». Ungarn er et sĂŠrtilfelle ved at dette motivet fortsatt er levende i landets moderne politikk.
En lang historie
Ungarn dekker i dag 93 000 kmÂČ, men kontrollerte pĂ„ sitt stĂžrste 271 000 kmÂČ. Denne maksimale utstrekningen var imidlertid del av det Ăžsterriksk-ungarske riket, som selv hadde vokst frem gjennom en lang historisk prosess.
FĂžrst og fremst er Ungarn et geografisk fenomen. Landet bestĂ„r av en stor slette omkranset pĂ„ alle kanter av fjellkjeder: i vest Alpene, hvis ytterkanter ligger i Slovenia og Ăsterrike; i nord Karpatene, som i dag ligger i Slovakia; i Ăžst og sĂžr deler av Ukraina og Romania; og i sĂžr Balkan-fjellene, som strekker seg inn i Serbia og Kroatia â selv om Nord-Serbia deler sletten med Ungarn. Gjennom landet renner Donau fra nord til sĂžr og passerer hovedstaden Budapest.
Donau utgjorde for Ăžvrig Romerrikets grense (limes). Den vestre bredden, kalt Pannonia, ble besatt av romerske legioner, mens den Ăžstlige ble overlatt til barbarene. Pannonia ble erobret av Octavian i Ă„r â35 og styrt av Tiberius. Den spilte en rolle i keisertidens maktkamper, men fra 300-tallet ble grensen stadig oftere brutt av invasjoner. Etter delingen av Romerriket i 395 ble Pannonia del av det vestlige riket. PĂ„ 400-tallet krysset vestgotere og hunere omrĂ„det pĂ„ vei mot Nord-Italia. Deretter fulgte ostrogoterne, langobardene, slavene og de eurasiske avarene, som tok kontroll over sletten. I 811 ble de beseiret av Karl den store i vest og bulgarerne i Ăžst. En liten fyrstestat ved BalatonsjĂžen oppstod â og snart trĂ„dte magyarene inn pĂ„ scenen.
De kom fra Sentral-Asia og hadde via Ural og omrÄdene nord for Svartehavet til slutt slÄtt seg ned i Donau-omrÄdet pÄ midten av 800-tallet. Herfra foretok de mange raid vestover, inntil de ble stanset i Schwaben i 955 av keiser Otto I. Deretter ble de bofaste i Donauslettene.
Les ogsĂ„: Sveitsâ storstrategi đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
