18. oktober, 2024

Ukrainske sanksjoner skaper energikaos i Ungarn

Share

Ungarn står på randen av en energikrise etter at Ukraina stanser oljeforsyningene fra Russland, noe som truer landets energisikkerhet.

Ungarns utenriksminister, Peter Szijjarto, har advart om at en varig løsning haster etter at Ukraina besluttet å stanse oljeforsyninger fra russiske Lukoil. Dette har forårsaket betydelige forstyrrelser i Ungarns oljetilførsel, skriver IntelliNews.

Szijjarto uttalte i Budapest at midlertidige tiltak har stabilisert situasjonen, men at disse ikke er tilstrekkelige på lengre sikt. «Ungarns og Slovakias oljesikkerhet er i fare,» sa han, og understreket alvoret i forsyningskjedens avbrudd forårsaket av Ukrainas beslutning.

Ukrainas sanksjoner hindrer Lukoil i å bruke landet som transitt, noe som påvirker både Ungarn og Slovakia. Sammen mottar de 2 millioner tonn råolje årlig fra Lukoil, som står for halvparten av tilførselen gjennom Druzhba-rørledningen, en viktig kanal for olje til Øst-Europa.

Selv om andre land har klart å redusere sin avhengighet av russisk olje og gass, er Ungarn fortsatt 70 prosent avhengig av Russland for sine energiforsyninger. Det meste av denne energien leveres via et gammelt sovjetisk rørledningsnett.

Ifølge Center for Research on Energy and Clean Air, brukte Ungarn nesten en kvart milliard euro på russisk råolje og gass i april i år alene. Russland tjente anslagsvis 180 milliarder dollar på oljeeksport i 2023, ifølge Kyiv School of Economics (KSE).

Stansen har satt Ungarn og Slovakia i en utsatt posisjon. Begge nasjoner planlegger å ta opp saken på det kommende EU-utenriksministermøtet. Ungarn advarer allerede om en energikrise dersom alternative energiforsyninger ikke blir funnet, noe som er en logistisk utfordring gitt Ungarns avstand til hav som muliggjør import av olje eller LNG fra andre leverandører.

Les også: Trump og Orban diskuterer fredsavtale for Ukraina

Ukrainas trekk sees som en gjengjeldelse mot Ungarn etter flere politiske og diplomatiske tvister. Ungarns statsminister, Viktor Orban, har opprørt både Kyiv og Brussel med sitt nylige «fredsoppdrag» og sitt kontroversielle møte med Russlands president, Vladimir Putin, i Moskva 5. juli. EU har tydelig gjort det klart at Orban ikke har mandat til å tale på vegne av verken EU eller Ukraina, til tross for at Ungarn tok over det roterende EU-formannskapet 1. juli.

Szijjarto ga ingen spesifikke detaljer om de midlertidige tiltakene som er på plass, eller potensielle langsiktige løsninger.

Strømprisene forventes å skyte i været i ukene som kommer, ettersom Ungarns strategiske reserver av olje og gass brukes opp. Disse er anslått å vare i tre måneder, noe som kan føre til strømbrudd og drivstoffmangel.

Ukrainas sanksjoner på olje som transitterer gjennom landet gjelder kun det privateide Lukoil. Kyivs operatør UkrTransNafta avviser nå søknader fra Lukoil om at deres olje kan passere gjennom Druzhba. Transitt av olje fra andre russiske selskaper som statseide Rosneft og privateide Tatneft er ikke påvirket. En mulighet for Budapest er å øke forsyninger fra disse to selskapene.

Situasjonen kompliseres av at rørledningen også frakter kasakhstansk olje til Tysklands Schwedt-raffineri, en viktig leverandør av oljeprodukter til Nord-Tyskland og Berlin.

Så langt har sanksjonene kun rammet Ungarn, men Slovakia og Tsjekkia mottar også olje fra Russland via Druzhba-rørledningen, som fortsatt frakter 200.000 fat råolje per dag.

Slovakias populistiske statsminister, Robert Fico, har også kritisert ukrainske sanksjoner mot russiske Lukoil. Import av russisk olje til Slovnaft, Slovakias viktigste raffineri kontrollert av ungarske MOL, er stort sett stanset etter at Ukraina strammet inn sanksjonene mot russiske Lukoil.

Budapest ser også på å øke oljeforsyninger via alternative ruter, som fra Kroatia via Adria-rørledningen. Men disse scenariene møter begrensninger grunnet rørledningens kapasitet.

Europaparlamentet krever tiltak mot Orban etter Moskva-besøk

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt