Den ukrainske journalisten og tidligere soldaten Stanislav Asseyev advarer om den økende desperasjonen blant ukrainske soldater. Han peker på utfordringene med å mobilisere nye styrker i kampen mot Russland.
Den ukrainske veteranen Stanislav Asseyev trakk seg nylig fra hæren og møtte lørdag 19. oktober pressen som en «fri mann». Den 35 år gamle journalisten, som tidligere har vært fange hos russerne, har etter syv måneder i en territorialforsvarsbataljon nå vendt tilbake til det sivile liv. Bataljonen ble oppløst på grunn av store tap og mange desertører.
Asseyev forteller at han ønsket å bli med i den ukrainske militære etterretningstjenesten, HUR, men at hans søknad, til tross for støtte fra sjefen Kyrylo Budanov, ble ignorert av hans tidligere overordnede. I stedet søkte han om demobilisering, noe som er en rett for tidligere russiske krigsfanger.
– Det er nesten ikke noe motivasjon igjen blant soldatene, sier han, og understreker at problemet gjelder hele infanteriet.
– Det er en stor krise, preget av mangel på personell, trening og kommunikasjon mellom enhetene. Det er et internt ukrainsk problem som ingen vestlig makt kan endre. Vi kan få så mange droner og så mye ammunisjon vi vil, men uten soldater i skyttergravene vil ingenting endres.
Mobiliseringsproblemer
Etter to og et halvt år med krig har Ukraina nådd et bristepunkt i mobiliseringen av nye rekrutter. Den 21. september fikk temaet oppmerksomhet da den frivillige soldaten Serhiy Hnezdilov offentliggjorde sin beslutning om å forlate sin enhet i den 56. mekaniserte infanteribrigade. Hnezdilov, som tidligere har gitt flere medieintervjuer, ble senere arrestert av politiet og anklaget for å ha desertert. Han risikerer opptil 12 års fengsel.
Les også: Tyskland stopper leveringen av tunge kampkjøretøy til Ukraina
Hensikten med Hnezdilovs handling var å rette søkelyset mot soldatenes utmattelse og behovet for lovgivning som regulerer endt tjeneste. Tall fra riksadvokatens kontor viser at 51 000 soldater har forlatt enhetene sine fra januar til september, mer enn dobbelt så mange som for hele 2023. For å møte denne utfordringen vedtok det ukrainske parlamentet i sommer en lov som fritar desertører for straff hvis de frivillig vender tilbake til tjeneste.
Asseyev forsvarer Hnezdilov:
– Denne mannen har satt både sitt rykte og sin frihet på spill. Problemet har allerede oversteget 100 000 desertører siden den russiske invasjonen startet i 2022. Vi har en hær av desertører som vandrer rundt i landet. Hnezdilov har rett: vi er i ferd med å tape.
Urettferdighet og frustrasjon
Til tross for lovendringer og rekrutteringskampanjer, er det fortsatt vanskelig for staten å overbevise menn om å melde seg frivillig. Mange frykter arrestasjon og holder seg hjemme, mens andre flykter ulovlig ut av landet. Korrupt praksis innen rekrutteringsapparatet har svekket tilliten til myndighetene.
– Soldatene er ikke blinde. De ser hvordan en del av samfunnet unngår mobilisering og de ser pengene som sirkulerer i bestikkelser. Hva er løsningen for dem? Desertasjon, sier Asseyev.
Asseyev oppfordrer de ukrainske myndighetene til å vurdere en gradvis demobilisering, eller i det minste en som står i forhold til antall mobiliserte soldater.
– Hvis 30 000 blir rekruttert i måneden, bør vi gi 30 000 muligheten til å forlate hæren, sier han.
Han mener at innføring av tydelige retningslinjer for tjenestetid også kan motivere flere til å verve seg.
– Så lenge systemet er uten en slutt, vil soldatene forbli demotiverte og ineffektive.
Malteserordenen gir håp og hjelp til Ukraina i krigens mørke
