Sentralbanken ønsker å legge til rette for økonomisk gjenoppbygging og økt tilgang på investeringer, samtidig som prisstabilitet og finansiell kontroll opprettholdes.
Inflasjonsmålet er skjøvet til 2027, melder Ukraine Business News.
Ukrainsk økonomi står foran en ny fase der valutaliberalisering, kapitaltilførsel og kredittvekst skal gå hånd i hånd med fortsatt stram pengepolitikk. Det varslet sentralbanksjef Andriy Pyshnyj i en detaljert pressekonferanse torsdag. Samtidig erkjenner han at risikoen er høy – og at sentralbanken ikke vil bruke «seddelpressen» som løsning.
Liberaliseringsstrategi og nye virkemidler
– Vi arbeider for å skape stabile betingelser for en gradvis tilbakevending av kapitalstrømmer, på en trygg og effektiv måte som gir nye muligheter og øker produktiviteten, sa Pyshnyj.
Sentralbanken vurderer nå konkrete tiltak som utstedelse av statsobligasjoner rettet mot utenlandske investorer, utvidelse av valutaliberaliseringen og en ny politikk for håndtering av utbytteoverføringer. Tiltakene diskuteres både internt og med Det internasjonale pengefondet (IMF).
Ifølge Pyshnyj skal ikke valutaliberalisering skje etter en kalenderplan, men følge økonomiske forutsetninger.
– Vi kaller det stimulansbasert liberalisering. Vi ønsker løsninger som ikke tærer på reservene, men bygger opp under vekst, sa han.
Inflasjonsmål nådd først i 2027
Inflasjonen i Ukraina har nådd toppen og er i ferd med å avta, men ikke raskt nok.
– Inflasjonen var høyere enn forventet i mai og juni, særlig på grunn av dårlig vær og matvarepriser, sa Pyshnyj.
Det nye anslaget er at inflasjonen først vil nå målet på 5 % i 2027. Ukrainas sentralbank (NBU) holder derfor styringsrenten uendret, og vil beholde den på dagens nivå frem til fjerde kvartal neste år.
– Det er ingen rom for rentekutt nå. Vi må være strenge så lenge det trengs, sa han.
Likevel er kredittmarkedet i vekst.
– Rentene er på førkrigsnivå, og bankene konkurrerer om solide låntakere. Netto utlån til bedrifter har økt med 20 % det siste året, sa Pyshnyj.
Ingen planer om å trykke penger
Sentralbanken er tydelig på at det ikke vil bli brukt pengeprinting for å dekke budsjettunderskudd.
– Emisjonsfinansiering er en siste utvei. Det vurderes ikke nå, sa Pyshnyj.
Les også: Ukrainsk valuta svekkes videre – ny valutakurs satt av Ukrainas sentralbank
I stedet viser NBU til et velfungerende marked for statspapirer (OVDP), der myndighetene henter inn kapital i lokal valuta.
– Refinansieringsgraden er over 90 %, og vi ser fortsatt potensial her, sa viseguvernør Serhiy Mykolaychuk.
Avhengig av internasjonal støtte
Ukraina venter 38 milliarder dollar i internasjonal støtte i år, hvorav 27 milliarder allerede er mottatt. For 2026 er det budsjettert med 31 milliarder, men kun en tredjedel er garantert.
– Vi er kritisk avhengige av regelmessig og tilstrekkelig støtte. Eventuelle avbrudd kan svekke både økonomisk stabilitet og forsvarsevne, påpekte Pyshnyj.
Han avviser likevel behov for krisetiltak i høst, med mindre internasjonal støtte svikter dramatisk.
– Vi overvåker nøye, og har verktøykassen klar, understrekte han.
Kraftig vekst i forsvarskreditt og energigjenoppbygging
Et av de mest positive utviklingstrekkene, ifølge sentralbanken, er økt kreditt til forsvars- og energisektoren. – Vi ser at banker, også utenlandskeide, nå gir lån til forsvarsindustri og energioppbygging. Over 4 GW kraftkapasitet er gjenoppbygget med lån i dette mønsteret, sa Pyshnyj.
Langsiktige investeringslån vokser raskere enn kortsiktige driftskreditter, noe sentralbanken ser som tegn på gjenreisning.
Vekst, men under press
BNP ventes å vokse med 3 prosent i år, men veksten hemmes av krigen, skader på infrastruktur og negativ migrasjon. Prognosen er justert ned til 2–3 % for 2026.
– Det finnes et alternativt scenario der veksten kan bli 5–6 % – men da må sikkerhetssituasjonen forbedres raskt, sa Mykolaychuk.
Forventninger til EU og partnere
Pyshnyj bekreftet at Ukraina jobber for å få tilgang til inntekter fra frosne russiske midler.
– Dette kan bli et stort løft for gjenoppbygging. Men det krever politisk enighet i EU og G7, påpekte han.
Ukrainas sentralbank balanserer på en stram line mellom stabilitet og vekst. Stram pengepolitikk skal ikke kvele kredittvekst, men sikre lav inflasjon, samtidig som landet liberaliserer kapitalmarkedet og gjenoppbygger økonomien – uten å ty til pengetrykking. Mye hviler nå på internasjonal støtte og krigens videre forløp.
