Å forlate prinsippet om et samlet Ukraina ville styrke angripere ved å signalisere at militærmakt kan endre internasjonale grenser uten konsekvenser.
Ukrainas grenser er ikke bare linjer på et kart—de representerer suvereniteten, identiteten og den hardt tilkjempede uavhengigheten til en nasjon som har kjempet mot overveldende odds.
I lys av nylige, tilsynelatende forslag om at britiske og franske tropper kunne etablere kontrollsoner i Vest-Ukraina mens Russland konsoliderer sine gevinster i det okkuperte øst, er det avgjørende å avvise enhver idé om å dele opp Ukraina.
Å forhandle bort landets territorielle integritet i en avtale for å få slutt på krigen skaper en farlig presedens og undergraver folkeretten.
Kjernen i debatten er et forslag som tilsynelatende ble lansert av general Keith Kellogg, en sentral aktør i USAs arbeid for å finne en løsning på konflikten. Han foreslo at en «beredskapsstyrke» kunne etableres i Vest-Ukraina, i motsetning til russiske styrker i øst med en demilitarisert sone imellom—et grep som i praksis innebærer en de facto deling av landet. Kellogg uttalte senere på sosiale medier at artikkelen hadde «feilrepresentert» det han sa.
Likevel vil en slik tilnærming ikke bare befeste Russlands territorielle gevinster, men også antyde at ukrainsk suverenitet kan ofres for å oppnå en pragmatisk militær likevekt. Et slikt utfall er uakseptabelt—det ville være en vedvarende aksept av militæraggresjonen.
Territorielle innrømmelser gjør lite for å sikre varig fred
Integriteten til Ukrainas grenser er forankret i folkeretten og de grunnleggende prinsippene om statlig suverenitet. Når stater blir enige om grenser gjennom traktater og internasjonal anerkjennelse, skal disse grensefastsettelsene være ukrenkelige.
Å åpne døren for fremtidige grenseendringer basert på militære realiteter, undergraver den internasjonale orden som etter andre verdenskrig i flere tiår har stått som et bolverk mot vilkårlig endring av nasjonale grenser.
Å tillate en slik presedens risikerer å oppmuntre lignende handlinger andre steder, der sterkere stater kan tvinge svakere til å akseptere territoriell avståelse av hensyn til bekvemmelighet.
Les også: Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
Videre viser historien at territorielle innrømmelser gjør lite for å sikre varig fred. Når regimer har vunnet frem med makt, etterlater enhver fredsavtale som avgir territorium ofte uløste konflikter som kan nære fremtidige stridigheter.
Det ukrainske folket har gang på gang vist sin vilje til å forsvare hjemlandet. Å forlate prinsippet om et samlet Ukraina ville ikke bare svikte deres ambisjoner, men også styrke angripere ved å signalisere at militær makt kan endre internasjonale grenser uten konsekvenser. En fred basert på kompromiss på bekostning av suverent territorium er iboende ustabil og kan så frøene til fremtidig uenighet.
Å forsvare den internasjonale orden
Ethvert forslag om å dele Ukraina innebærer i realiteten en aksept av en status quo som gagner angriperen. Hvis Ukrainas grenser svekkes, får Russland ikke bare landområder, men også et strategisk fotfeste som kan brukes til videre framstøt andre steder i Europa.
Europeisk sikkerhet er sammenvevd; å undergrave Ukrainas territorielle integritet skaper ringvirkninger som svekker stabiliteten i hele regionen. Det ligger i interessen til ikke bare Ukraina, men også landets allierte og partnere, å støtte en fredsløsning som respekterer internasjonale grenser.
Videre vil enhver fremforhandlet avslutning på konflikten som innebærer territorielle innrømmelser, være et avkall på det kollektive ansvaret for å ivareta staters og borgeres rettigheter. Det internasjonale samfunnet må sende et klart signal: territoriell integritet er ikke forhandlingsbar, selv under komplekse militære og politiske omstendigheter.
Å verne om Ukrainas grenser handler ikke om ideologi—det handler om å beskytte et rammeverk som i generasjoner har opprettholdt internasjonal fred og orden.
Ukrainas grenser er et vitnesbyrd om folkets motstandskraft og selvbestemmelse. Å akseptere en deling som del av en forhandlet fred, ville legitimere en farlig presedens der militære seire belønnes med omfordeling av territorier.
Med invasjonen godt inne i sitt tredje år er det avgjørende at diplomati ikke svikter de grunnleggende prinsippene om suverenitet og territorial integritet. Verden må stå fast på å avvise enhver avtale som deler Ukraina, for slik forsvarer vi ikke bare én nasjon, men selve grunnmuren i den internasjonale orden.
Professor til Geopolitika: Ukraina utfordrer klassisk grenseforståelse 🔒
