Tyrkias beslutning i 2017 om å kjøpe luftvernmissiler fra Russland kostet Ankara plassen i F-35-programmet for femtegenerasjons jagerfly.
Da den tyrkiske presidenten Recep Erdogan inngikk en avtale med den russiske presidenten Vladimir Putin om å kjøpe S-400 Triumf-missilsystemet, ett av Moskvas mest avanserte luftvernvåpen, advarte Washington om at det ville bli en kostbar feil – noe det viste seg å være, melder Kyiv Post.
I juli 2019, bare dager etter at Tyrkia mottok den første av fire missilbatterier, ble Ankara fjernet som finansiell og produksjonspartner fra F-35-programmet.
I desember 2020 iverksatte den avtroppende presidenten Donald J. Trump ytterligere tiltak ved å bruke «Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act», som tillot USA å pålegge økonomiske sanksjoner mot Tyrkia. Selv om slike økonomiske straffetiltak ikke har blitt innført siden, ble poenget gjort klart.
I januar i år, under et besøk i Istanbul, tilbød fungerende viseutenriksminister Victoria Nuland å ta Tyrkia tilbake i femtegenerasjonsprogrammet, forutsatt at Ankara kvittet seg med S-400-missilene.
Ved første øyekast burde dette ikke være et problem, ettersom de russiske missilene kun ble brukt til innledende aksepttesting og deretter har stått ubrukt i et lager. Likevel sees de av mange som et viktig symbol på Erdogans nære bånd til Putin, noe som gjør fjerningen vanskelig for den tyrkiske presidenten.
Den tidligere tyrkiske diplomaten og nåværende politiske analytikeren Aydin Selcen beskrev kjøpet av S-400 som «en diplomatisk katastrofe av historisk størrelse» og «en unødvendig feil», og han mente Erdogan ville ha problemer med å «gå bort fra dette».
NATO og andre vestlige allierte av Kyiv har oppfordret Tyrkia til å overføre S-400-missilene til Ukraina, akkurat som det er rapportert at Hellas gjorde med sine moderniserte russiske S-300PMU-1 luftforsvarssystemer i bytte mot å kunne anskaffe F-35.
Les også: Nytt kapittel for Tyrkia: Søker medlemskap i BRICS
Flere kommentatorer mener at forholdet mellom USA og Tyrkia har bedret seg etter Ankaras, om enn forsinkede, ratifisering av Sveriges NATO-medlemskap, som ble etterfulgt av at Washington tillot salg av F-16-jagerfly til Tyrkia.
Imidlertid er noen tyrkiske analytikere bekymret for at Hellas, deres nabo og rival, har mottatt F-35-jagerfly sammen med ytterligere modernisering av sine væpnede styrker, noe som etterlater Tyrkia bak.
Et slikt syn ble uttrykt av Soli Ozel, professor i internasjonale relasjoner ved Kadir Has Universitet i Istanbul, som sa: «Når du leser det tyrkiske militante miljøet, er alle redde for at maktbalansen i luften over Egeerhavet er i ferd med å tippe til fordel for Hellas.»
Andre muligheter som diskuteres inkluderer salg av S-400-missilene til «nøytrale» nasjoner som India og Pakistan, som har vist interesse for å kjøpe noen eller alle systemene, eller til tradisjonelle tyrkiske allierte som Aserbajdsjan, Qatar eller til og med Libya.
Andre vurderte alternativer inkluderer å overføre dem til USA eller et annet NATO-land, noe som ville frigjøre Ankara fra å måtte bestemme seg for om de skal sende dem til Ukraina eller ikke. Et annet alternativ er å beholde missilene på tyrkisk jord under amerikansk kontroll, for eksempel ved Incirlik luftbase, hvor amerikanske styrker allerede er til stede.
Etter hvert som frykten vokser i Moskva for at Tyrkia er i ferd med å inngå en avtale med USA om S-400-ene, sa Russlands utenriksminister Sergey Lavrov i helgen at Tyrkia ikke kan gjøre hva de vil med det russisk leverte luftvernsystemet, da det er begrenset av sluttbrukersertifikater som krever samtykke fra selger (Moskva) for å godkjenne overføring eller salg til tredjepart.
Det er klart at Kreml ikke ville støtte levering til Kyiv eller noen fiendtlig vestlig partner som ville få muligheten til å overføre eller studere missilteknologien nærmere – selv om S-400-ene har vært i hendene på Tyrkia, et NATO-medlem, i mer enn fem år, er det trolig allerede for sent å bekymre seg for dette.
Salget av S-400-systemet til Ankara i 2017 ble sett av mange som et diplomatisk kupp for Moskva, med potensial til å drive en kile mellom Tyrkia og NATO-allierte. Å bli kvitt dem, uansett hvilken vei som velges, vil også bli ansett som en politisk seier for Washington.
Tyrkias Erdoğan støtter tilbakeføring av Krim til Ukraina som «et krav i folkeretten»
