Turkiske myndigheter bekrefter dødsfallet til kontroversiell religiøs leder
Fethullah Gülen, den tyrkiske religiøse lederen som er anklaget for å stå bak det blodige kuppforsøket i 2016, er dødd i en alder av 83 år.
Tyrkias utenriksminister, Hakan Fidan, bekreftet nyheten i en pressekonferanse i Ankara, melder BBC.
En leder i eksil
Gülen, som hadde levd i selvpålagt eksil i USA siden 1999, døde etter å ha blitt innlagt på et sykehus i Pennsylvania, ifølge tyrkiske medier. Han ble ofte omtalt som Tyrkias nest mest maktfulle mann og var åndelig leder for Hizmet-bevegelsen, en sterk islamsk bevegelse med følgere både i Tyrkia og internasjonalt.
Konflikten med Erdogan
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har lenge lagt skylden på Gülen og hans bevegelse for kuppforsøket i 2016. Gülen har nektet for anklagene og fordømte kuppet. «Jeg nekter for å ha noe med kuppet å gjøre,» uttalte Gülen tidligere i en uttalelse.
Utenriksminister Fidan beskrev Gülen som lederen for en «mørk organisasjon». «Etterretningskilder har bekreftet hans død,» sa Fidan. Erdogan har tidligere erklært Hizmet som en terrororganisasjon og har lovet å fjerne Gulen-tilhengere fra regjeringen og militæret.
Hizmets vekst og fall
Gülen ble kjent for å fremme en tolerant islam som vektla altruisme, beskjedenhet og hardt arbeid. Hizmet, som betyr «tjeneste» på tyrkisk, begynte med å drive skoler og utvidet senere til å etablere utdanningsinstitusjoner over hele verden. Bevegelsen fikk også fotfeste innen næringsliv, regjering og militære.
Les også: Tyrkia planlegger teststed for missiler og romraketter i Somalia
«Vår misjon har alltid vært å tilby utdanning og fremme verdier som respekt og samarbeid,» uttalte en representant for Hizmet i en tidligere uttalelse.
Erdogans vendepunkt
Opprinnelig var Hizmet en alliert av Erdogan, men forholdet forverret seg i 2013 da Erdogan sverget å stenge ned hundrevis av Hizmet-skoler. Han beskrev tilhengerne som en «stat innen en stat». Politiansatte knyttet til Gülen ble anklaget for å gjennomføre razziaer mot Erdogans støttespillere.
I mai 2016 erklærte den tyrkiske regjeringen Hizmet som en terrororganisasjon. To måneder senere forsøkte en faksjon innen det tyrkiske militæret å styrte Erdogan, noe som førte til en natt med vold og kaos i Istanbul og Ankara.
Eksil og etterspill
Etter kuppforsøket ble tusenvis arrestert, inkludert høytstående militære og tjenestemenn. Gülen har siden vist seg vanskelig å fange, til tross for Tyrkias anmodning om utlevering. USA har avvist anmodningen inntil det foreligger bevis for hans involvering.
Under et intervju med BBC News i 2014 unngikk Gülen å svare på spørsmål om hans politiske preferanser og sa: «Hvis jeg skulle si noe til folk, ville jeg si at de bør stemme på de som respekterer demokrati, rettsstaten og har gode relasjoner med andre.»
Gülens død markerer slutten på en langvarig konflikt mellom ham og den tyrkiske regjeringen, som fortsatt opprettholder at han er ansvarlig for destabiliseringen av landet.
Tyrkisk intellektuell: – Erdogans allierte trener afghansk milits for mulig konflikt 🔒
