Som en sterk tilhenger av allianser med USA og multilateralisme er Tsjekkia ivrig etter å samarbeide med hvem enn som sitter i Det hvite hus.
Det amerikanske presidentvalget er årets viktigste geopolitiske hendelse for Tsjekkia. Når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitikk, er ingen annen utvikling like betydningsfull for et land så opptatt av å fremme transatlantisk samarbeid. Og innsatsen er høy, gitt utviklingen i krigen i Ukraina, hvor Russland har gjort territorielle framskritt de siste ukene.
I begynnelsen av presidentkampanjen var de fleste tsjekkiske observatører av amerikansk politikk frustrerte over at amerikanerne måtte velge mellom president Joe Biden og Donald Trump. Begge ble sett på som aldrende, kjente skikkelser som tilbød lite nytt for Washingtons allierte. Derfor var mange fornøyde med at demokratenes kandidat ble byttet til Kamala Harris, som de oppfatter som et annerledes alternativ og en utvei fra å måtte velge «det minste onde» for den amerikanske velgeren.
Imidlertid er det mange usikkerheter ved begge kandidater fra et utenriks- og sikkerhetspolitisk perspektiv. Harris’ begrensede erfaring og mangel på klarhet om hvem som ville inngå i hennes team på disse områdene, anses som et problem.
Tsjekkiske observatører undrer også på hvor mange medlemmer av Bidens regjering som ville fortsette under henne. Praha har sett den nåværende administrasjonen som ofte for svak til å handle, ikke bare mot Russland, men også i konfrontasjoner med andre autoritære makter som Kina og Iran.
På den annen side har Tsjekkia trolig for mye kjennskap til Trump for sin smak, og husker hans uforutsigbare oppførsel overfor Russland, Nord-Korea og NATO under hans presidentperiode, for ikke å nevne hans innenrikspolitiske resultater. Samtidig viet USA under Trump-administrasjonen mye oppmerksomhet til Sentral- og Øst-Europa, selv om det ofte skjedde uten å involvere resten av kontinentet.
Tar ansvar
I denne sammenhengen er Tsjekkias regjering noe splittet i hvilken kandidat den ønsker å se vinne, men er ivrig etter å samarbeide med hvem det enn måtte bli. Det samme gjelder president Petr Pavel. I løpet av de siste månedene har han og enkelte regjeringsrepresentanter gjort sitt ytterste for å nå ut til nøkkelpersoner i Det republikanske partiet for å etablere bånd i tilfelle en Trump-seier.
Les også: Scholz’ Tyskland tar parti for Demokratene
Til Tsjekkias fordel er landet tydelig på linje med viktige amerikanske interesser på de fleste områder, blant annet ved å være en pålitelig alliert for Israel, ved å kritisere Kina sterkt og støtte Taiwan, og ved å gjøre alt som er mulig for å støtte Ukraina.
Landet forsøker også å lede Europa til å ta mer ansvar for sin egen sikkerhet. Dette ble vist gjennom det felles initiativet for ammunisjonskjøp som har levert hundretusenvis av artillerigranater til Ukrainas forsvar mens landet ventet på den amerikanske pakken for økonomisk støtte og militært utstyr som ble godkjent tidligere i år.
Det er avgjørende at Tsjekkia er klar til å være en alliert i å konfrontere Kinas innflytelse og selvsikkerhet i Indo-Stillehavsregionen, ved å bruke alle sine ressurser i området. Dette kan være nøkkelen, spesielt hvis det blir en ny Trump-administrasjon.
Én ting er klart for Tsjekkia: hvem som enn blir valgt til president, må være engasjert i Europa og det transatlantiske partnerskapet. Marerittet for landet ville være polarisering, splittelse og konfrontasjon i det transatlantiske fellesskapet, inkludert innen energi, handel og sikkerhet—tre nøkkelområder for Tsjekkia.
Dette ville true Tsjekkias interesser, med tanke på Russlands aggresjon mot ikke bare Ukraina, men også resten av en region som står overfor de umiddelbare konsekvensene av krigen.
«Trump-terapi»
Ved første øyekast virker det som om ting ville være enklere for Praha med Harris i Det hvite hus. Basert på en innledende analyse av hennes prioriteringer og tilstedeværelsen av enkelte personer i hennes kampanjeteam, ville hun representere mer kontinuitet enn Trump, selv om det ville være noen endringer i den nåværende amerikanske politikken.
Dette ville være viktig for Tsjekkia som et land med en sterk multilateral tankegang i en tid hvor verdensordenen blir utfordret av svekkelse av globale institusjoner og forsøk på å undergrave dagens situasjon.
Imidlertid har mange i Tsjekkias sikkerhetsmiljø begynt å snakke om de mulige fordelene for Europa av en «Trump-terapi». Etter deres syn kan en mer bestemt tone fra Washington i diskusjoner med EU endelig hjelpe europeiske land med å våkne opp til de eksisterende utfordringene og få orden i eget hus.
Les også: Tsjekkias utenriksminister diskuterer sanksjoner mot Russland i Kasakhstan
Dette ville gjelde EUs interne reformagenda, nødvendige militære investeringer for å styrke kontinentets forsvar, og å etablere en tydeligere linje i handel og eksterne partnerskap, hvor EU har trukket seg tilbake fra sin globale agenda.
Uansett har det kommende amerikanske presidentvalget allerede hatt konsekvenser, noe som sees i EUs plan om å bli mer selvforsynt på noen av de nevnte områdene. Tsjekkia ser positivt på den nylige styrkingen av EUs sikkerhets- og forsvarsagenda med den nyopprettede europeiske forsvarskommissæren og utnevnelsen av Litauens tidligere statsminister Andrius Kubilius.
Uavhengig av hvem som vinner valget, trengs det enda mer fra Europa, blant annet når det gjelder å investere i EUs evne til å være en god alliert for USA. Det må også være gjensidighet fra Washington, spesielt når det gjelder regioner av felles interesse, som Øst-Europa, Midtøsten og Vest-Balkan, hvor konkurranse og konflikter med Europa oppstod under Trumps første presidentperiode.
Tsjekkia og Europa har ikke råd til en gjentakelse av dette, spesielt hvis Trump vinner, i lys av den intensiverte globale maktkonfrontasjonen som bør bringe de to sidene av Atlanteren nærmere hverandre.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
